Økt russisk aktivitet i nord

Med bare himmelen over seg, og med den usynlige grensa litt på avstand, flyr russiske fly langs Norges grenseområder. Ukentlig letter norske fly for å identifisere de russiske flyene, og for å dokumentere aktiviteten.

For selv om det russiske militæret har brukt mye tid og ressurser på operasjoner rundt Svartehavet og Middelhavsområdene, så har de likevel klart å opprettholde en høy, og økende tilstedeværelse i nordområdene.

Tester våpen og utstyr

Selv om norsk etterretningstjeneste ikke tolker økt aktivitet fra russiske fly og skip som noen trussel, er etterretningssjef, Kjell Grandhagen, svært oppmerksom rundt det som nå skjer.

Siden i sommer har de registrert en viss økning i det militære aktivitetsnivået. Ute i havområdene merkes også nærværet. Større russiske marinefartøy, angrepsubåter og strategiske ubåter, tester våpen og utstyr.

– Den viktigste aktivitetsendringen over tid har kanskje vært at russiske strategiske flystyrker, de som har evnene til å bære med seg kryssermissiler med kjernevåpen, har hatt et høyere aktivitetsnivå enn det vi har vært vant til, sier han.

Han understreker at aktiviteten tett opp mot norske grenseområder er normal, men at det er en økt aktivitet i nordområdene, mot Arktis.

Saken fortsetter under bildet

Grandhagen mener situasjonen i Ukraina har satt søkelyset på Russland, og landets vilje til å bruke militær makt om nasjonale interesser står på spill. Dette tror han landene rundt må ta innover seg, men at det ikke er snakk om en reell trussel slik det er i dag.

Russerne vender tilbake

Andrej Kulikov ved den russiske ambassaden i Oslo påpeker for NRK at de russiske flyene som nærmer seg norske grenseområder ikke er et tegn på trusler, men helt vanlig øvelse. Og at det vil være økt militær aktivitet nord for Norge.

– Når det gjelder vår økte tilstedeværelse i Arktis så handler det om at russiske styrker er på vei tilbake dit, etter Sovjets fall ble ikke området prioritert, nå er styrkene på vei tilbake, sier Kulikov.

Han mener det er viktig at eventuelle avgjørelser norske politikere og forsvar tar om å øke aktiviteten i nordområdene må gjøres på rett grunnlag, og ikke med en innstilling om at Russland er en aggressor.

– Det er ikke noe grunnlag for å si at trusselen fra russisk side øker. Veldig ofte er antagelsene om at det større trussel basert på feil, og noen ganger helt bevisst gal informasjon om hva som skjer i Ukraina, sier Kulikov.

Norske myndigheter har varslet at de vil øke innsatsen militært i nord, og i statsbudsjettet forrige uke ble det foreslått 760 millioner kroner til bruk på militæret i nord, og «Etterretningstjenesten vil i 2015 prioritere å følge opp utviklingen i Russland og nordområdene.»

Og selv om det i kortsiktig perspektiv ikke er snakk om noen trussel, er Grandhagen klar på at situasjoner og hendelser rundt om i verden kan endre på ting i fremtiden.

– Det store kjernevåpenlageret, som ligger tett opp mot norske områder, blir jo viktig hvis det oppstår hendelser rundt om i verden, som gjør at Russland føler de må sikre sine nasjonale interesser, sier Grandhagen.

– Vi respekterer våre naboers rettigheter

Kulikov mener det er Norges fulle rett å skulle øke sin tilstedeværelse, men at det også bør forventes at Russland gjør det samme.

– Dere må bli vant til at Russland er i Arktis. Dere er ikke overrasket over at kanadiske og amerikanske styrker er i Arktis, hvorfor skal man bli overrasket over at russiske styrker er der for å beskytte russiske interesser? Vi skal alle respektere hverandres grenser, og vi respekterer naboene våres rettigheter, sier Kulikov.

Men Norge er ikke de eneste som har vurdert situasjonen i, og rundt, Ukraina som viktig for hvordan forsvar og militære bør tenke fremover. Både NATO og EU har økt oppmerksomheten mot Russland, flere land er usikre på hvor forutsigbare Russland kommer til å være fremover. Og selv om Grandhagen ikke føler seg truet, er han mer årvåken.

– Jeg tror ikke vi skal lukke øynene for den endringen ukrainakrisen viser. Vi ser at andre land, EU og NATO tar dette innover seg. Det at russerne er villige til å sette folkeretten til side når viktige nasjonale interesser føles truet. Det må vi ta til etterretning. Det gjør at vi må være mer årvåkne enn tidligere, avslutter Grandhagen.