Nyttårstalen: En umulig oppgave

Kjeldsen understreker at han ikke snakker om det politiske innholdet i talen til statsministeren når han blir bedt om å evaluere Stoltenbergs nyttårstale, men at han uttaler seg som retoriker.

Men først vil han snakke om den vanskelige oppgaven en slik tale er: Statsministeren skal snakke til hele nasjonen, og talen skal ikke være politisk. Samtidig er det helt sikkert at talen blir kritisert.

Han bemerker også at talen er en nøtt i den forstand at den må formuleres muntlig samtidig som den blir publisert skriftlig på nettet og tekstet på TV-skjermen.

• Les hele Stoltenbergs nyttårstale her

Hvordan skape samhold og fellesskap

– Men hva skal man egentlig med nyttårstalen? Den er apolitisk og politisk, skal samle men blir kritisert. Det er ikke lett å svare på, heller ikke for en statsminister. I talen må man skape samhold og fellesskap, og det er nettopp det Stoltenberg forsøker, sier Kjeldsen.

Mange nyttårstaler ender opp med å bli en smørbrødsliste av hva som er oppnådd. Denne hadde mer fokus enn mange andre nyttårstaler, mener Kjeldsen og peker på tre grep som er tatt i talen:

1. Stoltenberg snakker om fremgang og optimisme. Derfor er talen ikke fullt så politisk, selv om statsministeren snakker som en politiker.
2. «100-årsgrepet». Det historiske gir et perspektiv som gjør at vi føler at noe henger sammen med oss i dag. Vi har for eksempel felles nasjonalhelter.
3. Før-nå-strukturen. Før var alt vanskelig, nå er alt bra. Denne strukturen er med på å forme vår oppfatning av talen.

– Et av grepene som virker muntlig, er for eksempel når Stoltenberg først snakker om Amundsen på isen og deretter snakker om isen som forsvinner. I en vanlig, muntlig samtale tenker vi ikke på at han snakker om noe nytt, sier Kjeldsen.

– For å samle alle nordmenn bruker Stoltenberg historiske fremstillinger for å vise hvem er vi som nordmenn og hva kan vi klare. Han beskriver noe - historien med Amundsen - slik at folk opplever det med sansene. Og slik bruk av identitetsskapende historie er samme grep som USAs president Barack Obama ofte bruker, sier Kjeldsen.

Må vise mennesket bak statsministeren

Han sammenligner ikke Stoltenbergs fremførelse av nyttårstalen med Obamas talefremførelse, men i sin evaluering av nyttårstalen synes Kjeldsen at statsministeren var bedre enn han pleier å være ved denne anledningen.

– TV er tett på, og gir et inntrykk av at han sitter hjemme i stuen, sier retorikkprofessoren.

– Men Stoltenberg blir litt stiv; han sitter helt stille siden det er en slags formell høytid; han sitter helt ubevegelig med hendene mens øynene beveger seg litt for å lese teleprompteren.

– Men noen ganger merker man mer at han er der som person. Han skal være statsminister, men det er bra å vise at statsministeren er et menneske. Det merket man spesielt i nyttårstalen da statsministeren for eksempel snakket om «Drillo», og da han dro frem egne erfaringer som i «mange sier ofte til meg». Da får han ny kontakt med seerne, sier Kjeldsen.

Ikke nok å være optimistisk

Kjeldsen tror ikke årets nyttårstale går inn i historiebøkene merket som «stor», men mener jobben er gjort dersom enkelte setninger blir sittende.

– «Sannsynligvis er det tiåret vi har lagt bak oss det beste tiåret i menneskenes historie». Hvis noen husker dette, så er det bra, sier Kjeldsen.

Han peker også på en siste ting i Stoltenbergs optimistiske tale: At det ikke er nok å bare være optimistisk.

– Mot slutten av talen bruker Stoltenberg sitatet om at «menneskeheten skaper sin egen historie», og i talen har han eksempler på folk som har gjort det - Drillo, Amundsen og de tusenvis av ansatte i offentlig sektor.

– Han sier at det ikke er nok å bare være optimist, men at verden går fremover, hvis vi vil. På den måten tildeler han alle nordmenn handlekraft, sier Kjeldsen.

• Les også nyttårstaledommen fra flere eksperter: – En god tale strippet for onelinere