– Kommuner som legger til rette for lokal verdiskapning, arbeidsplasser og vekst, de vil få en ekstra belønning fra 2017, sier han til NRK.
I sin tale til Høyres landsmøtet lørdag formiddag, kan kommunalministeren endelig røpe hvordan han vil kvittere ut dette punktet i regjeringsplattformen:
Siden 2008 har selskapsskatten gått rett til staten – ikke til kommunene der bedriftene holder til.
Det vil Sanner ha en slutt på.
– Det vi nå vil foreslå i kommuneproposisjonen, er at vi tilbakefører om lag tre milliarder kroner for veksten i lokal verdiskapning, sier Sanner.
- Les også:
Mer til kommuner med vekst
Han har brukt nesten to år på å utarbeide modellen, og kommunene vil først se pengene fra 2017. Ifølge Sanner var det nødvendig å bruke tid. Tidligere modeller har slått uheldig ut.
På 1990-tallet gikk skatten der hovedkontoret til bedriften lå, og storbyer kunne sitte igjen med hele inntekten selv om arbeidsplassene lå i distriktskommuner. Fra 2005 til 2008 gikk den kommunale selskapsskatten der arbeidsplassene faktisk lå, men regimet favoriserte kommuner som allerede hadde et stort og etablert næringsliv.
Nå tror Sanner at han har funnet en løsning som favner både næringssvake og næringssterke kommuner. Det er veksten i verdiskapning og arbeidsplasser over tre til fire år som teller, ikke dagens situasjon.
– Man tar utgangspunkt veksten i lønnssummen i privat sektor i en kommune. Det kan bety at en etablert virksomhet vokser, eller det kan bety nye arbeidsplasser, sier statsråden.
Noen får mer, andre får mindre
Fredag fortalte NRK at to av tre Høyre-kommuner har eiendomsskatt. Sanner håper at modellen han foreslår, fører til at færre kommuner ser seg nødt til å skattlegge eiendom.
– Dette er jo en måte kommunene kan sikre økte inntekter på, som er et alternativ til eiendomsskatten. De kan påvirke kommunenes inntekter ved å legge til rette for bedrifter.
– Er kommunene for dårlige på det i dag?
– Når kommunene ikke får noen inntekt av å legge til rette for næringsvirksomhet, så har de heller ikke det incitamentet som kanskje skal til for at de gjør det.
– Noen skal altså få mer. Hvem får mindre?
– De som har en negativ utvikling i verdiskapningen. De kan jo da snu den trenden ved å legge bedre til rette for næringsutvikling. Hele poenget er at vi trenger lokalpolitikere som legger mer til rette for vekst, verdiskapning og arbeidsplasser, sier Sanner.
Én av ordførerne han håper å inspirere er Mari Botterud (H) fra Øyer kommuner i Oppland. Hun er allerede gira.
– Nå ser jeg muligheter for at næringsutvikling vil bære frukter i bygda. Vi får igjen mer av selskapsskatten, og det har vi savnet. Tidligere har det ikke vært noen gulrot for oss, for inntektene har jo gått til staten, sier hun til NRK.