Koronapandemien har fortsatt et fast grep om Norge. Det merkes blant annet av en rekke inngripende tiltak.
I en ny rapport vurderer Folkehelseinsituttet (FHI) effekten av smitteverntiltakene. De ser også på hvilken byrde tiltakene er.
I rapporten skriver FHI at prinsippene fra dagens strategi bør følges. Også i den såkalte nedtrappingsfasen, når den måtte komme.
FHI tror det er mulig å lage en plan for når og hvilke restriksjoner som skal fjernes i 2021. Samtidig understreker de at situasjonen fortsatt er ustabil.
Derfor bør planen kun være «veiledende, og heller fortsatt justere tiltakene underveis», skriver FHI.
Restriksjoner for trening har middels effekt
Blant tiltakene som vurderes er munnbind. Ifølge FHI har munnbind liten til middels effekt. Munnbind ble innført i Oslo og andre kommuner med høyt smittetrykk i høst og i vinter.
Når det gjelder restriksjoner for trening og foreninger, skriver FHI at dette tiltaket har middels smitteverneffekt. Samtidig rammes barn, unge og andre sårbare hardt.
Ifølge FHI har restriksjoner for barer og uteliv stor effekt. Den samfunnsøkonomiske byrden mener de er liten til stor.
Å holde avstand til andre er et av tiltakene med stor effekt, ifølge rapporten. Tiltaket koster heller ikke så mye for barn, unge og andre sårbare, mener FHI.
Denne listen er ikke komplett. FHI har vurdert enda flere tiltak. Hele FHI-rapporten kan du lese her.
Avstand bedre enn munnbind
På spørsmål om hvorfor munnbind er anbefalt når tiltaket har liten til middels effekt, svarer direktør Camilla Stoltenberg slik:
– Det er fordi det er summen av tiltak vi kjenner effekten av. For mange av tiltakene, inkludert munnbind, er det dessverre svak dokumentasjon. Det viktigste tiltaket er avstand. Vi anbefaler munnbind der det ikke er mulig å holde god avstand.
Direktøren i FHI innrømmer at det kan være tungt for sårbare grupper å måtte holde avstand til andre.
– Når vi sier liten byrde her, er det fordi vi sammenlikner med andre tiltak, som er en vesentlig større byrde. For eksempel å stenge barnehager og skoler.
Ifølge Stoltenberg gir det liten effekt å stenge barneskoler og barnehager når alternativet er å ha barn hjemme.
Åpen for at restriksjoner på reise kunne ha vært strengere
Å stenge barnehager og barneskoler kan likevel ha en viss effekt når det handler om å begrense reiser til og fra.
Ifølge rapporten har reisetiltak stor effekt på smittevern.
– Burde reisetiltakene ha vært strengere tidligere?
– I ettertid kan det være at det burde ha vært strengere tidligere. Men Norge har hatt veldig strenge reiseregler sammenliknet med andre land. Bortsett fra Finland og Island, svarer Stoltenberg.
Ifølge direktøren har reisetiltakene også blitt vesentlig styrket den senere tida på grunn av de nye virusvariantene.
Spesielt peker hun på mutasjonen som ble oppdaget i England som årsak til at reglene for innreise ble strammet inn.
I denne saken sto det tidligere at FHI vurderer at restriksjoner i videregående skole, høgskole og universitet er en liten byrde for barn og unge. FHI opplyser nå at de skrev feil i rapporten, og vurderer egentlig tiltaksbyrden som stor. De har nå rettet opp rapporten. Derfor er tabellen i denne saken også endret fra tidligere. Her er den opprinnelige rapporten:
