Norsk politi har vært klar over Krekars «terrornettverk» i en årrekke

Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent som mulla Krekar, ble pågrepet på cella i Kongsvinger fengsel i forbindelse med den europeiske antiterroraksjonen «Jweb» natt til torsdag.

I tillegg ble to andre personer pågrepet på Østlandet, samt et titalls personer i blant annet Italia, Storbritannia, Tyskland og Sveits. Ifølge PST kom pågripelsen etter en anmodning fra italiensk politi, som startet etterforskningen tilbake i 2011.

«Rawti Shax»

Krekar pekes ut som leder for terrornettverket «Rawti Shax» (Den nye retningen) eller «Didi Nwe» (I retning mot fjellet), ifølge en pressemelding fra Eurojust. Nettverket skal ha nær tilknytning til Ansar al-Islam, den kurdiske organisasjonen som Krekar ledet ved grunnleggelsen i 2001. Krekar ble imidlertid formelt avsatt etter kort tid, fordi han måtte forlate Kurdistan.

Ansar al-Islam står på FNs liste over terrororganisasjoner, og knyttes til Al Qaida.

– Etter hvert som gruppen (Rawti Shax, journ.anm.) utviklet seg, bidro den aktivt med logistisk og finansiell støtte til rekruttering av utenlandske terrorkrigere som ble sendt til Syria og Irak, skriver Eurojust.

Ifølge Eurojust skal Rawti Shax primært bestå av celler som har operert og kommunisert via internett. På en pressekonferanse torsdag formiddag opplyste italiensk politi at også etterforskningen startet med at italienske etterforskere fant spor på internett

– Vi har 15 eksempler på at irakiske kurdere har blitt sendt i kamp gjennom dette nettverket som er ledet av mulla Krekar. De forbereder også attentater, opplyste politiet på pressekonferansen.

Tema i norske rettssaker

Det er imidlertid ikke første gang mulla Krekars angivelige terrornettverk omtales i mediene. Etter det NRK får bekreftet av PST, er «Rawti Shax» det samme nettverket som har vært tema i flere straffesaker mot mulla Krekar, sist i oktober i år.

Bakgrunnen da var at PST i forbindelse med pågripelsen i februar, i etterkant av det mye omtalte NRK-intervjuet, opplyste å ha funnet flere dokumenter på cella til Krekar, som beskrev likvidering.

Krekars forsvarer Brynjar Meling opplyste i rettssaken i oktober at dette var dokumenter som var en del av et større materiale som skulle oversettes i forbindelse med arbeidet med et slags «organisasjonskart» for Rawt.

Ifølge Meling ble nettopp de nevnte dokumentene ikke oversatt, noe han mente talte i hans klients favør.

– Hva er Rawt, ifølge din klient?

– Han vil ikke karakterisere det som en bevegelse eller politisk parti. Han sier det er et samarbeid, eller en plattform for noe som kan bli en politisk parti eller bevegelse i Kurdistan, sier Meling.

Han viser også til at forsvarets sakkyndige i den forrige rettssaken, islamforsker Lars Gule, mente at programerklæringen fra Krekar var «oppsiktsvekkende».

– Det fordi han her går overraskende langt mot demokratiske retninger, og aksepterer et samarbeid med sekulære politiske partier for å få innflytelse. Det er langt fra det inntrykket man får med dagens begjæring fra Italia, sier Meling.

– Ikke bevis for voldelige aksjoner

I rettssaken i oktober sa Gule at Krekar først og fremst har vært ute etter å skape en politisk plattform i hjemlandet de siste årene, og i mindre grad har viet fokus til væpnet jihad.

Etter at det torsdag ble kjent at italiensk politi mener Krekar er lederen for et internasjonalt terrornettverk, har Gule sagt at han stiller seg undrende til opplysningene.

– Dette nettverket er et forsøk fra mulla Krekar på å gjenvinne en politisk posisjon i Kurdistan, men det er en politisk fraksjon. Det finnes ikke fnugg av bevis for at dette nettverket har forberedt eller gjennomført voldelige aksjoner, sier Gule til NRK.

Lia: Oppstart i 2006

Også flere ganger tidligere har nettverket Rawt vært behandlet i norske domstoler.

I august 2012 var Krekar tiltalt for å ha forsøkt å ha påvirket vitner, de samme kurderne han tidligere samme år ble dømt for å ha truet. I Oslo tingrett redegjorde sakkyndig Brynjar Lia den gang om det han mente var Krekars nye nettverk, kalt «Rawt», som da ble oversatt til «gruppe» eller «bevegelse».

Lia sa i retten at han trodde nettverket, som hovedsakelig opererte på internett, hadde sin oppstart i 2006–2007.

– Tidligere oppfattet jeg det slik at dette bare var en ambisjon, men at den nå begynner å ta litt mer form, sa Lia i Oslo tingrett.

Grunnlaget for siktelsen til italiensk politi skal blant annet være kommunikasjon på videochat-tjenesten PalTalk i november 2011, ifølge italienske medier.

Det dreier seg om en tale Krekar holdt etter at han ble varig utvist fra Norge. Innholdet i talen er tidligere blitt behandlet av norske domstoler. Det endte med at Krekar ble frifunnet for oppfordring til terror av Borgarting lagmannsrett.

«PC-jihadist»

I forbindelse med den første rettssaken mot mulla Krekar i 2012, i februar, omtalte Brynjar Lia Krekar som en «PC-jihadist». Terrorforskeren er i dag er ansatt ved Universitetet i Oslo og ikke ønsker å kommentere denne saken, men sa i august 2012 at han baserte sin informasjon på Krekars egne taler, ofte fra PalTalk.

Lia forklarte videre at Rawt var ment som en sammensatt bevegelse, med både en geriljaving og en revolusjonær undergrunnsbevegelse i irakisk og iransk Kurdistan. Han forklarte videre at det var usikkert hvor mange som var knyttet opp mot Krekars gruppe, men at Krekar hadde titalls dedikerte tilhengere og et langt større sympatisører.

Lia forklarte også at gruppen skulle fungere som et støttenettverk i hele Europa, og at det på det daværende tidspunkt ikke var holdepunkter for å si at Rawt var en operativ, væpnet gruppe.

Samtidig, la Lia til, hadde Krekar ambisjoner om å gjøre gruppen til nettopp dette.

– Kan ha sett på større bilde

Krekars nettverk var også et tema da spørsmålet om Krekar kunne utvises til Kyrksæterøra ble behandlet i retten.

I forbindelse med Kyrksæterøra-saken, som i de siste rettssakene mot Krekar, ble nettverket belyst for å underbygge Krekars autoritet. Krekar har imidlertid ikke vært siktet eller tiltalt for aktiviteter tilknyttet nettverket i Norge.

En kilde med god kjennskap til de siste etterforskningene av Krekar sier til NRK at han ikke synes det er underlig om italiensk politi har tolket Rawt-nettverket på en annen måte.

– Dette kan handle om at italiensk politi har sett på et større bilde i sammenheng, og ikke bare Krekar, sier vedkommende, som ønsker å være anonym.

Etterforskning i Italia i 2003

I februar skrev Aftenposten at norske myndigheter siden 2014 hadde jobbet med italienske myndigheter for å få til en utlevering til Italia. Bakgrunnen for dette skal ha vært flere «saker i Italia» som gjorde Krekar interessant for italienske myndigheter, skrev avisa den gang.

Det er tidligere kjent at Krekar tilbake i 2003 ble avhørt av italienske etterforskere. Etterforskerne hadde mistanke om at gruppen Ansar al-Islam, som Krekar har ledet, og terrororganisasjonen Al-Qaida, samarbeidet om et nettverk for å rekruttere arabiske frivillige til den daværende kampen mot USA i Irak.

Den gang opplyste Krekars advokat til VG at Krekar hadde vært i Italia allerede i 1992-1993.

Pågripelser i Sveits

Også i oktober 2012 ble Krekars nettverk i utlandet omtalt norske medier. Dette fordi det ble kjent at to kurdiske brødre var pågrepet i Sveits, siktet for å tilhøre en terrororganisasjon som angivelig var opprettet i samarbeid med Krekar.

Påtalemyndigheten mener gruppen hadde medlemmer i en rekke europeiske land, og skulle ha som mål å opprette et verdensomspennende muslimsk styre ved hjelp av «voldelige kriminelle handlinger».

Aktiviteten skal i første rekke ha foregått på internettsider, der det blant annet ble lagt ut tekst og bilder fra terrorangrep utført av Al Qaida og Krekars gamle organisasjon Ansar al-Islam.

Synliggjorde tilhengere

Krekars nettverk har også blitt etterforsket i Tyskland i nyere tid. I 2014 måtte mullaen gjennom et rettslig avhør i Oslo tingrett, på grunn av sine forbindelser til et angivelig tysk terrornettverk.

– Det kom ingenting ut av det, og tyskerne er i hvert fall like grundige i sin etterforskning som det italienerne er, sier Lars Gule.

Flere kilder NRK har vært i kontakt med peker også på at det i forbindelse med demonstrasjonene mot koranbrenning i 2013, også pågikk flere parallelle demonstrasjoner i en rekke land.

Dette var første gang man i nyere tid fikk synliggjort at Krekar hadde tilhengere flere europeiske land. En kilde som har fulgt Krekar-saken tett i senere år, er ikke overrasket over at italienske myndigheter nå har tatt affære mot Krekars nettverk.

– Det er naturlig at man nå har mer på dette enn før, fordi Syria-konflikten har ført til en oppblomstring blant jihadister i mange europeiske land. Det kan hende at man har sett på aktiviteten til tilhengere av Krekar, uavhengig av hva Krekar har gjort i senere tid, sier mannen som ønsker å være anonym.

PST: – Kjenner ikke totale bevisbilde

Politiadvokat Signe Aalling svarer følgende om hvilke tanker hun har om at Rawt-nettverket har vært et tema i norske straffesaker tidligere, uten at Krekar har blitt siktet for forhold knyttet til dette nettverket.

– Hvilke tanker jeg gjør meg om det, blir på en måte litt irrelevant nå. Vi har etterkommet rettsanmodninger i en omfattende etterforskning som har pågått lenge i Italia.

– Er det problematisk om italiensk politi har sett noe annet i dette materialet, som norsk politi ikke har vært i stand til å se?

– Vi har ikke grunn til å tro at italienske myndigheter ser noe annet i materialet som angår Norge, men deres totale bevisbilde og detaljene i det kjenner ikke jeg til.

Meling: – Ikke straffbart

Krekars forsvarer Brynjar Meling er helt klar på hvorfor Krekars Rawt-aktivitet ikke har ført til at han har blitt siktet av norsk politi.

– Det har ikke vært noe straffbart. PST har hatt oversikt over dette, og de har hatt en lav terskel for å tiltale mulla Krekar. Hadde de funnet noe, så hadde dette vært påtalt i en norsk domstol.

– Var det en hensikt med denne organisasjonen å begå terrorhandlinger i Norge?

– Han er klokkeklar på at han ikke har hatt til hensikt å begå terrorhandlinger noe sted. Han har vært klokkeklart på at hans agenda med denne plattformen har vært å danne grunnlag for et politisk parti, innenfor demokratiske prosesser, i Kurdistan.

– Han er klar på at han aldri har vært en trussel mot Norge, norske politikere, eller noen her i landet.