Norge var 2,2 grader varmere enn normalt

• Rekordvarm februar på Svalbard med 14,5 °C over normalen.

• Tropevarme (30 °C) i Finnmark for første gang.

• Rekordvarm juli i hele landet, 4,3 °C over normalen.

Mandag klokken 14.00 presenterer Meteorologisk institutt en oppsummering av været i 2014. Se fremleggelsen direkte på NRK.no.

Klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt forteller om en uvanlig varm vinter og vår. Februar måned trekkes fram som den uvanligste, i Finnmark var gjennomsnittstemperaturen 10 grader varmere enn vanlig i vintermåneden, og på Svalbard 14, 5 grader varmere enn normalt.

– I gjennomsnitt i fjor var Norge 2,2 grader varmere enn normalt. Den tidligere rekorden var fra 2011, da det var 1,8 grader over normaltemperaturen, sier Reidun Gangstø.

Del dine værbilder med oss: #NRKvær.

Presenterer væråret

– Også globalt er 2014 ett av de varmeste årene vi har sett, sier Gangstø.

Globalt var temperaturene 0,68 grader høyere enn normalt de første elleve månedene av året, ifølge NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration), skriver NTB.

Se oversikt over de 15 varmeste årene i Norge

Gangstø sier varmerekorder og intense nedbørsperioder kjennetegner været i fjor.

– Nærmer oss værvarselet for 2050

Det vakte sterke reaksjoner da meteorologisk institutt spådde været for desember 2050.

«På Østlandet kan du klippe plenen ferdig til jul. I vest må folk evakuere», fortalte Bente Wahl i værvarselet.

Gangstø sier at fjorårets vær viser at vi kan være på god vei mot været som blir meldt for 2050.

– Hun melder for eksempel at det blir vintre uten snø. Det er noe vi nå ser i lavlandet. Snødybden har avtatt i lavlandet og langs kysten de siste 50 årene. At vi kommer til å få snøfattige vintre er helt realistisk, sier Gangstø.

– I 2050 kommer vi til å se flere av de varme dagene. De siste årene har vi allerede fått flere dager med temperaturer over 30 grader, fortsetter Gangstø.

Artikkelen fortsetter under klippet.

Kraftigere nedbør

Meteorologisk institutt peker på mye nedbør på kort tid som en av de største værutfordringene i fjor.

– I snitt har ikke nedbøren vært unormal, men det har vært flere korte, intense nedbørsperioder med mye nedbør. For eksempel så vi dette på vestlandet i oktober i fjor da det var 200-årsflom. Det var også kraftig regnvær i Oslo i juni, sier Gangstø.

I Oslo har det aldri kommet så mye nedbør i løpet av en time, og i løpet av et døgn, som i juni.

– Det har også jevnt over vært mye tordenvær i sommer med ekstremt mye lyn. Vi har også hatt haggel på størrelse med golfballer og poteter på Østlandet, sier Gangstø.

Naturskader for over 600 millioner i fjor

Totalt er erstatningsbeløpet for naturskader i Norge kommet opp i over 600 millioner per utgangen av november 2014, men ettersom erstatningskrav fortsatt tikker inn, vil dette beløpet stige.

Godt over halvparten skyldes flom. Det er meldt inn flomskader for 367 millioner kroner.

– Ekstrem nedbør gir flom på nye steder og til andre tider på året, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i Finans Norge.

Flommen på Vestlandet var den aller veste. Her det meldt skader for over 260 millioner kroner.

Her rammet uværet

I Finans Norges naturskadestatistikk har de definert fire store hendelser i 2014.

2011 var det verste året med tanke på naturskader, med et erstatningsbeløp på hele 2,7 milliarder, hvorav stormen Dagmar hadde skyld i skader for nær 1,4 milliarder.

I 2012 var erstatningssummen 725 millioner og i 2013 1,1 milliard kroner.

Finans Norge administrerer Norsk Naturskadepool, hvor alle skadeforsikringsselskaper i Norge er medlemmer.

Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. Dette følger av naturskadeforsikringsloven. Gjennom denne ordningen er du sikret erstatning ved naturskade som følge av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Skader på biler, båter og campingvogner er ikke med i tallene fra Norsk Naturskadepool. Det er heller ikke skader på infrastruktur som veier og jernbane.