Helsedirektøren vil ha levealderen opp på Sveits-nivå

Den forventede levealderen i Norge er 81,4 år, høyere enn gjennomsnittet blant OECD-landene som er 80,1 år.

Likevel har ikke Norge topplasseringen, som vi hadde på 1960-tallet. 40 år senere er vi på 13. plass i verden og på 10. plass innen OECD.

– Levealderen i Norge stiger, men den stiger ikke fullt så fort som i en del andre land, sier helsedirektør Bjørn Guldvog under presentasjonen av Nøkkeltall om helse- og omsorgstjenesten.

Sveits troner øverst på pallen med 82,8 år.

– Vi har en Cologna i tet her også, som i langrenn. Norge ligger syv år etter de beste, hvis vi ikke henger med i utviklingen, konstaterer Guldvog.

Kan snu utviklingen

Forskjellen i levealder mellom Norge og Sveits er 1,4 år. Selv om dette kanskje ikke høres så mye ut, påpeker Helsedirektøren at det likevel er en ganske stor forskjell.

– Det er ganske mye for et land som har alle forutsetninger for å ligge i front. Og vi var faktisk det på 1960-tallet, sier Guldvog, som ikke synes Norge skal være fornøyd med situasjonen.

(Saken fortsetter under bildet)

– Norge har gode helsetjenester for å møte utfordringene, men tjenestene vil ikke kunne snu utviklingen med kortere levealder alene, sier Guldvog.

Helsedirektøren mener det går an å nå målene Stortinget har satt om å forbedre folkehelsen. Han maner til forsterket innsats på felt som tobakk, ernæring, fysisk aktivitet, overvekt og psykisk helse. Helsetjenestene kan ikke løse alt, mener han.

Mye kreft

Guldvog minner om at Norge ligger på topp i FNs levekårsindeks, men at det spesielt er bruttonasjonalprodukt per innbygger og et høyt utdanningsnivå som trekker oss opp. Det er ikke folkehelse.

Kreft og hjerte- og karsykdommer dominerer som dødsårsak i Norge.

– Norge er ett av landene som har best utvikling innen behandlingen av personer som har kreft, og får kreft. Men vi har høy forekomst av kreft, sier Guldvog.

Vi har også høyere forekomst av hjerte- og karsykdommer enn land som Danmark, Japan og Nederland. Det er store sosiale forskjeller knyttet til denne sykdomsgruppen her til lands, større enn i mange andre land.

(Saken fortsetter under bildet)

Mindre aktiv ungdom

Mange ungdommer er ikke fornøyd med egen helse, viser kartleggingen.

– Mange av dem klarer seg ganske bra i hverdagen, men det at en tredel av dem ikke er fornøyd med sin egen helse, er et betydelig samfunnsproblem, sier Guldvog.

Ti prosent av guttene og 20 prosent av jentene har depressive symptomer.

Det er også en tendens til at ungdom blir mindre fysisk aktive i perioden de går på ungdomsskolen.

– Disse årene er kritiske, og bidrar til den mer inaktive livsstilen som mange legger seg til i voksen alder, konstaterer Guldvog.

Helsedirektøren mener det er positivt at flere bruker psykiske helsetjenester.

Færre med usunne levevaner

Blant de voksne oppgir fire av fem å ha god eller meget god helse.

– Hvis vi spør mennesker hvor mye vi trener, så skryter vi. Vi sier at vi trener mer enn 30 minutter hver dag. Men hvis vi henger på dingser og tester hvor aktive vi er, ser vi at det ikke stemmer for alle: Kun én av fem er i moderat fysisk aktivitet, sier helsedirektøren.

– Det er noe gledelig her, da det er flere som mosjonerer ukentlig. Men mengden bevegelse vi har fått til er relativt beskjeden, forklarer han.

(Saken fortsetter under bildet)

Dette gjenspeiler seg blant annet i at flere er sykelig overvektige. Det vil si at de enten har en BMI på over 40, eller over 35 og med følgesykdommer.

7,5 prosent av befolkningen har de mest usunne levevanene kombinert, som daglig røyking, mindre mosjon, og mindre spising av frukt og grønt. Guldvog gleder seg over at dette tallet er solid ned fra 12–13 prosent for noen år siden, også for personer uten høyere utdanning.

– Det betyr at vi treffer med tiltakene, slik at flere av de med lavere utdanning også endrer helsedferd. Det kommer til å få positive virkninger på sikt, sier helsedirektøren.

Røyker mindre, snuser mer

I Norge drikker vi, ifølge Guldvog, vesentlig mindre enn i mange andre OECD-land. Nedgangen i tobakksrøyking fortsetter også.

– Samtidig har vi hatt en vekst i snusbruk, og det liker vi naturligvis ikke. Snus er tobakk, som en også får inn via slimhinnene og som kan gi helseskader, påpeker helsedirektøren.

– Jeg vil likevel understreke gleden over fallet i tobakksrøykingen. Den er tross alt et vesentlig større problem helsemessig, fastslår han.

Vanskelig rusfelt

Helsedirektøren vedgår at han gjerne skulle ha gjort mer på narkotikafeltet – hadde han bare visst hva.

– Dette er ett av områdene hvor jeg føler at vi har et moralsk ansvar for å hjelpe som samfunn. Jeg skulle ønske jeg hadde svaret, men det har jeg ikke alene, sier Guldvog.

– Det er stor innsats og mye tenkning opp mot rus, men vi ser samtidig at det er gruppen det er vanskeligst å få til noe for. Det er vanskelig å få ned antallet overdosedødsfall, forklarer han.

Før var heroin den vanligste årsaken til dødsfall etter narkotikaoverdoser i Norge, men metadon er i stadig større grad årsak.

– Det betyr at det vi i utgangspunktet hadde tenkt skulle hjelpe, blir brukt feil, konstaterer Guldvog, som mener det er behov for mer forebyggende arbeid.