– Det var et ønske fra dykkerne om en rask avklaring. Dette er det vi har fått til, og jeg mener det er et godt tilbud, sier arbeidsminister Robert Eriksson.
– Er dette et endelig tilbud?
– Dette er de endelige rammene jeg har klart å skaffe politisk flertall for i Stortinget.
Takker nei
Dykkerne er langt fra fornøyd med tilbudet.
– Dette forslaget sa vi nei til, sier leder i Offshoredykkerunionen (ODU), Henning O. Haug.
Haug sier dommen i Menneskerettighetsdomstolen må vektlegges.
– Dommen i EMD har vist at staten er ansvarlig. Før dommen, godtok FrP, KrF og Venstre en sum på 25 G, eller 2.1 millioner. Så da kan ikke vi godta noe lavere enn det, det ser vi ikke på som anstendig.
Etter det NRK kjenner til, har nordsjødykkernes smertegrense i forhandlingene vært 30 G, i overkant av 2.5 milioner kroner.
Ekstreme forhold
I desember 2013 ble staten dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for ikke å ha gitt god nok informasjon til dykkerne om farene de ble utsatt for. Dette kom etter en langvarig kamp for erstatning i det norske rettssystemet.
Dykkerne utførte viktige oppdrag på havbunnen fra starten av det norske oljeeventyret på 60-tallet og helt frem til 90-tallet. De gjorde oppmålinger, tok prøver, festet og fjernet brønnhoder og monterte rør. Alt utstyr som skulle brukes på bunnen, ble installert og inspisert av dykkerne.
Oppgavene var utført under ekstreme forhold, og selv mener de å ha fått store helseskader som følge av arbeidet. Haukeland sykehus fant i 2010 hjerneskader på 240 tidligere nordsjødykkere.
– Jeg tror ikke de var ute etter å skade oss, eller at de forledet oss bevisst. Men det er mange etater som visste mye om dykkingen, men aldri tok det videre, har nordsjødykker Esten Fløistad tidligere sagt til NRK.
- LES OGSÅ: – Pionértiden var «vill vest»
– For lav erstatning
En granskningskommisjon (Lossius-kommisjonen) avgjorde i 2002 at dykkernes helseskader kunne være statens ansvar. Stortinget vedtok dermed at hver enkelt dykker skulle få en erstatning på 2.5 millioner kroner, i tillegg til 200.000 i oppreisning.
Dykkerne selv mente likevel kompensasjonen ikke var god nok.
– De hadde 30 år igjen til pensjonsalder. Hvis man taper 500.000 i året, er regnestykket enkelt. Kompensasjonen er ikke i nærheten av det økonomiske tapet. I tillegg mistet mange hus og hjem, og har vært gjennom skilsmisser, sa Haug i desember i fjor.
Han har opplyst at dykkerne har beregnet det gjennomsnittlige tapet til 8,5 millioner kroner.
Lang prosess
I 2007 kom saken opp for Oslo tingrett da fire tidligere nordsjødykkere saksøkte staten. Dykkerne vant, og tre av dem ble tilkjent millionerstatning.
Men staten anket, og fikk medhold både i lagmannsretten i 2008 og etterhvert også i Høyesterett i 2009. Retten mente staten ikke hadde erstatningsansvar for skader dykkerne pådro seg i oppdrag fra oljeindustrien.
Dermed tok dykkerne saken med seg videre til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvor de vant.
– Verdig punktum
Forrige måned møtte statsråden dykkerne for å finne frem til en endelig løsning, og det var god stemning og optimisme mellom partene.
– Vi har en sterk ambisjon om å få sluttført saken før sommeren. Vi ønsker å komme frem til en enighet, og endelig få satt et verdig punktum. Det er viktig for oss å få til en kompensasjon som viser anerkjennelse til den jobben dykkerne har gjort, men vi må komme tilbake til størrelsen på kompensasjonen, sa arbeidsminister Robert Eriksson.
Haug uttalte da at de ikke kom til å gi seg før de fikk en kompensasjon som de synes er rimelig. Det synes de altså ikke er oppnådd enda.
