Video UDs operative senter - Foto: Nyhetsspiller /

Utenriksdepartementets operative senter får 100 telefoner hver eneste dag.

Nordmenn i utlandet krever «alt»

Nordmenn på tur krever at turoperatøren eller Utenriksdepartementet skal hjelpe dem uansett problem. Og de ringer til alle døgnets tider.

Nordmenn på tur til utlandet er kravstore. De forventer umiddelbar hjelp fra enten reiseoperatør eller Utenriksdepartementet nesten uansett hva problemet er eller når på døgnet det oppstår.

NRK Spekter har besøkt Andrea Blix som jobber som guide for Ving i syden. Hun sier nordmenn er krevende og at de jevnt over klager mer enn for eksempel våre danske naboer.

Hvor går grensen for hjelp til nordmenn i utlandet? (Diskuter nederst i saken)

En av hennes danske kolleger, David Lindberg, er forundret over nordmenns trang til å klage til alle døgnets tider når de er utenlands.

– Generelt klager nordmenn mer enn dansker på alt uansett om klokken er fire på natten. Jeg vet ikke hvorfor det er slik når de er på ferie i utlandet, for jeg har bodd i Stavanger selv, og der var det ikke noe sted man kan ringe klokken fire om natten for å spørre om merkelige ting, sier han.

Ringer 100 ganger om dagen

Pål Refsdal utenfor sitt hjem - Journalist Pål Refsdal ble kidnappet i Afghanistan. - Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Journalist Pål Refsdal ble kidnappet i Afghanistan.

Foto: Kyrre Lien / Scanpix

Det er imidlertid ett sted nordmenn kan ringe til alle døgnets tider uansett hvor merkelig det de lurer på er.

På Utenriksdepartementets operative senter sitter det folk og tar imot telefoner kontinuerlig, og nordmenn i utlandet vet å bruke tilbudet.

Senteret får rundt 100 forespørsler hver eneste dag, og spørsmålene spenner fra hvordan man skaffer lege i Latin-Amerika og hva som må til for at kona fra Oceania kan flytte til Norge, til skatt på jobb i utlandet og hjelp til å komme ut av fengsel.

Kanskje ikke helt uten grunn.

Jevnlig skriver nemlig media om nordmenn som frivillig har dratt på ekspedisjoner og andre eventyr som har gått fryktelig galt, og der norske myndigheter tilsynelatende ikke sparer på noe for å hjelpe egne borgere.

Det være seg å få klatrere ned fra Mount Everest eller å få satt fri journalister kidnappet av Taliban i Afghanistan.

Begrensede muligheter

Sannheten er imidlertid at norske myndigheter bare har begrenset mulighet til å hjelpe nordmenn som råker ut for noe uforutsett i utlandet.

Leder Mari Vålberg i UDs operative senter - Leder Mari Vålberg i UDs operative senter NRK

Leder Mari Vålberg i UDs operative senter

Foto: NRK

Det får mange erfare når de ringer UDs operative senter. Der er det nemlig langt mellom hver gang de tilbyr direkte hjelp.

– For eksempel kan norske statsborgere uten forsikring som pådrar seg store utgifter til sykehusopphold ved akutt sykdom tro at norske myndigheter kan dekke regningen. Det kan vi ikke, sier lederen for UDs operative senter Mari Vålberg.

UD og norske myndigheter kan heller ikke være part i saken og bistå norske statsborgere ut av situasjonen dersom man blir arrestert og siktet for en kriminell handling i utlandet.

Det er derfor UD kun har vært observatør under rettssaken mot Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo, og det er derfor de har opptrådt på samme måte i saken mot de norske jentene som ble dømt for å ha forsøkt å smugle mer enn 20 kilo kokain fra Bolivia til Norge.

Strenge regler for hjelp

På sine egne hjemmesider har UD laget en liste over hva de kan og ikke kan hjelpe nordmenn i utlandet med.

Dette hjelper utenriksstasjonen deg med:

  • utstede nødpass eller annet reisedokument for hjemreise.
  • opprette kontakt med familie for å be dem om å bistå deg med penger etc.
  • gi råd om overføring av penger fra Norge.
  • gi råd og veiledning om legetjenester, sykehus o.l.
  • bistå med å skaffe juridisk bistand.
  • i særlige tilfeller, gi nødlidenhetslån for hjemreise.
  • bistå pårørende ved dødsfall i utlandet.
  • besøke arresterte eller fengslede.
  • i særlige tilfeller være tilstede under rettssaker.

Dette hjelper utenriksstasjonen deg ikke med:

  • innblanding i rettergang
  • betale privat engasjert forsvarer
  • skaffe husvære, arbeid eller arbeidstillatelse
  • betale regninger for hotell, lege, juridisk bistand eller andre utgifter
  • pengeoverføring/utbetaling, herunder sosial stønad
  • oversette attester o.l.
  • assistere i sivile saker
  • overta omsorg for barn
  • følge syke, barn eller andre tilbake til Norge.

– Det er vanskelig å si et konkret antall av de 100 vi får hver dag vi faktisk kan bistå, men la oss si at fem av disse er reelle saker der vi må sette oss i kontakt med en ambassade der ute i verden. Resten kan vi ofte gi råd og veiledning, men vi kan ikke operere som vi vil på et annet lands territorium, sier Vålberg.

Se mer om dette i kveldens Spekter på NRK 1 klokken 20:45.