– Den voldelige ekstremismen rammer jo ikke bare personene som blir utsatt for vold, men også selve demokratiet, sier Mona Sahlin, tidligere leder i Socialdemokraterna og nåværende styremedlem i tenketanken Expo, som studerer antidemokratiske, høyreekstreme og rasistiske tendenser i samfunnet.
I dag snakket hun på Arbeiderpartiets internasjonale seminar som Sveriges nye leder mot voldelig ekstremisme.
Foreslår hjelpetelefon
Sahlin kritiserer både Norge og Sveriges forebyggingsarbeid mot radikaliseringen av unge.
– Vi må være ærlige og erkjenne at den finnes i våre land. Og at den handler om fanatiske folk, men også redde mennesker som føler seg utenfor i samfunnet.
Helt konkret foreslår Sahlin et eget nødnummer for både de som trenger hjelp til å komme seg ut av et miljø og til foreldre som ikke vet hvordan de skal gå fram hvis en sønn eller datter vil reise for å delta i ekstreme bevegelser.
– Vi må både være harde og slå ned på ekstreme ideer og handlinger, men også hjelpe familier som trenger støtte slik at deres ungdommer ikke blir ofre for ekstremisme.
Hun mener at myndighetene fokuserer i for stor grad på fremmedkrigerne som velger å reise til Irak og Syria, og glemmer å se på selve rekrutteringen. Derfor blir kunnskap avgjørende for å gjenkjenne ekstremismen når den nærmer seg skoler og andre steder der unge kan rekrutteres.
– Skolene og andre sosiale institusjoner må kjenne igjen signalene og samarbeide bedre om dette. Dette er et langsiktig og tregt arbeid, men det er også det mest effektive i forebyggingen, sier Sahlin.
- LES OGSÅ: Terrorangrep avverget i Sverige
Ekstremisme i tre varianter
Sahlin sier videre at dette ikke kun gjelder fremmedkrigere som reiser til Irak og Syria for å støtte og krige sammen med IS.
I tillegg til islamistiske grupperinger trekker Sahlin fram både høyre- og venstreekstreme bevegelser som spesielt samfunnstruende. Det har også vært tilfeller der svensker har reist for å krige i Ukraina-konflikten.
Samtidig har volds- og drapsepisoder i begge ender av den politiske skalaen rystet Sverige de siste årene.
Hovedtrekket som går igjen i all ekstremisme er den sterke tilbøyeligheten til bruk av vold, politisk eller religiøst.
– Et samfunn som ikke bekjemper årsakene til den ekstremistiske volden, blir et stille samfunn med redde mennesker. Så framveksten av terror betyr ikke bare mer vold, det er like mye mer stillhet, sier Sahlin.
- LES OGSÅ: – Terrortrusselen ikke rettet mot vanlige folk
- LES OGSÅ: – Vi ser et taktskifte i IS' fremgangsmåte
Solberg: – En god idé
Som en reaksjon på det ekstremismen i dag utgjør, har Norge fått hevet trusselnivået og politiet får gå med våpen. PST mener det er mer sannsynlig enn usannsynlig at det vil skje et terrorangrep mot Norge. Regjeringen vil også sende 120 soldater til Irak for å krige mot IS.
Samtidig har regjeringens handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme i Norge tatt form. Statsminister Erna Solberg er enig med Sahlin i at den viktigste utfordringen nå blir å fange opp unge med ekstremistiske tilbøyeligheter.
– Nå arrangeres det en rekke møter over hele landet, med deltakelse fra Statsministerens kontor, som skal vise at vi ser disse ungdommene dette gjelder, sier Solberg Solberg som innrømmer at Norge ikke har vært gode nok til å forebygge dette.
Hun utelukker heller ikke at et nødnummer mot ekstremisme også kan bli aktuelt i Norge.
– Det kan være at det er en god idé. Vi har lett etter tiltak som blir forsøkt i andre land også, så et nødnummer kan godt være svaret. Men til nå har vi jobbet forebyggende med å mobilisere arbeidet som foregår i kommunene.
