Nasjonale prøver: Kan skape usikkerhet og dårlig motivasjon

Den drøyt 200 sider lange rapporten er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Rapporten skal vurdere om prøvene fungerer etter hensikten, og hva skoleeiere, skoleledere, lærere og foreldre synes om systemet.

NIFU konkluderer med at mange skoleeiere bruker informasjonen fra prøvene aktivt, og engasjerer seg i oppfølging og kontroll. Lærerne er imidlertid frustrerte over at prøvene begrenser mulighetene til å gi tilbakemeldinger til enkeltelever.

– Samlet kan vi si at skolelederne kommer best ut av dette, idet de opplever at de kan bruke nasjonale prøver til å styre og utvikle skolen, sier NIFU-forsker Idunn Seland i en pressemelding.

Seland mener prøvene har kommet lærerne indirekte til gode fordi lærerne gjør en større innsats for å forbedre elevenes resultater.

Kan være misvisende

NIFU mener imidlertid at prøvene ikke holder som kvalitetsmål i skolen, ettersom prøveresultatene blir forenklet fra faktiske resultater til gjennomsnittlige mestringsnivåer.

«Disse gjennomsnittsverdiene tar ikke høyde for variasjonen innenfor mestringsnivåene, og kan være direkte misvisende sammenlignet med faktiske prøveresultater,» heter det i rapporten.

Rapporten påpeker også at over 80 prosent av barneskolene har så få elever at det sjeldent gir mening å sammenligne dem.

«Den nytten de største skolene og kommunene kan ha av disse resultatene står ikke i forhold til den potensielle faren for å legge for stor vekt på usikre resultater som vil gjelde for det store flertallet av skoler og kommuner», heter det.

Les også: – Dropp nasjonale prøver
Les også: Amerikanske eksperter: Testhysteriet kan ødelegge skolen

Kan gi dårlig motivasjon

Tilbakemeldinger fra foresatte og elever tyder på at de fleste elevene ser på de nasjonale prøvene som en del av den vanlige skolehverdagen.

– Siden prøven ikke måler elevene som individer og ikke gir karakter, er det ifølge disse elevene heller ikke nødvendig å forberede seg eller grue seg. Vi ser imidlertid at dette også kan gjøre elevene dårlig motiverte for prøven, forteller Seland.

Rapporten viser også at det gjøres en større innsats i forbindelse med forberedelser og analyser på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet.

Skoler i store kommuner gjør en større innsats enn i de små, og prøvene virker mer integrert i skolehverdagen på Østlandet enn i resten av landet, skriver NIFU.

«Vi ser at tilbakemeldinger om resultater er viktig for alle leddene i styringskjeden, men at dette i liten grad blir brukt til å ansvarliggjøre skolene og skoleeierne for utvikling av skolen. (...) Mange skoler ser ut til å behandle nasjonale prøver som et kartleggingsverktøy fremfor et redskap for kvalitetsvurdering», heter det.

Les også: Her leser de best i Norge
Les også: Ikke bekymret over leseferdighetene

– Overforenkles

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til NTB at hun også er bekymret for hvordan resultatene blir brukt.

– Offentliggjøringen av resultatene, og rangeringen som skjer i kjølvannet av det, er det største problemet med de nasjonale prøvene. Det er fremdeles mange skoler og kommuner som opplever dette, sier hun.

Halvorsen mener at rangeringen gir et inntrykk av hva som er gode og dårlige skoler på et sviktende grunnlag, og ber om en diskusjon med «mer senkede skuldre» fremover.

– Jeg tror veldig mange opplever at resultatene fra de nasjonale prøvene overforenkles i den politiske debatten, sier Halvorsen.

Kunnskapspolitisk talsperson i Ap, Marianne Aasen, mener rapporten viser at Norge fortsatt bør ha nasjonale prøver.

– De er fortsatt nyttige styringsverktøy. Likevel ønsker vi en kritisk gjennomgang av alle prøver og tester i skolen, for å sikre at de bidrar til mer og bedre læring, framfor å fremme en prestasjonskultur basert på konkurranse og rangering av skoler, sier hun.