Nå skal Erna møte forbildet sitt

Været over glasskuppelen til Riksdagen i Berlin er som kritikernes karakteristikk av Angela Merkels valgkamp; grått og kjedelig med temperatur ned mot fem grader.

Det er 20. november og Erna Solberg er på sitt første utenlandsbesøk som statsminister.

Og hun valgte å dra hit. Til Tyskland og Berlin. Der hennes uttalte forbilde Angela Merkel nettopp skal starte på sin tredje påfølgende periode som kansler etter en brakseier i valget bare uker etter at Solberg hadde vunnet sitt.

Les også: Hva har Solberg og Merkel til felles?

Solberg og verdens mektigste

Likhetene dem imellom har blitt påpekt i alt fra Aftenposten og VG til Financial Times.

To hardtarbeidende kvinner som jobber rolig og målbevisst mot et langsiktig mål uten de helt store faktene eller reformene.

Eller som Solberg selv sa det da hun sammenlignet de to i Aftenposten:

– Vi er kanskje ikke verdens beste retorikere, men vi er opptatt av å kunne sakene våre og å gjøre det vi sier.

Med den forskjell at Merkel er verdens nest mektigste person og verdens desidert mektigste kvinne.

Og at tyskerne ynder å kalle henne Mutti, eller Mor.

• Les også: Tyskere om Merkel: – En streng og lite tilgivende «Mutti»

De gikk begge inn i valgkampen med en ledelse på sin hovedmotstander, og for begge var det en karismatisk sosialdemokrat som var den største trusselen.

Peer Steinbrück for SPD, det tyske sosialdemokratiske partiet, og Jens Stoltenberg for Ap.

Men der Solberg måtte gi tapt i kampen om å bli Stortingets største parti, feide Merkel all motstand av banen.

Til slutt endte partiet hennes CDU, og deres bayerske søsterparti CSU, med 311 av 630 seter. Beskjedne fire seter manglet for å få flertall alene.

Merkel feide imidlertid regjeringspartneren de siste fire årene, de tyske fridemokratene (FD) helt ut av Riksdagen. Dermed har Merkel måttet gå inn i tøffere forhandlinger enn Solberg for å få en ny regjering.

Og hun har ennå ikke lykkes.

Den eneste reelle forhandlingspartneren er nemlig erkemotstanderen SPD.

Merkelliavismen

I Tyskland fremstilles Merkel som upretensiøs, pragmatisk og enkel. Samtidig spiller hun opp til rollen som den vitenskapskvinnen hun er.

I likhet med Solberg ble også hun beskyldt av sine motstandere og fra politiske kommentatorer for å drive en utydelig valgkamp der man holdt seg unna lovnader om de store reformene eller omveltningene.

De fikk begge kritikk for å drive «De små skritts»-politikk der man forsiktig endrer samfunnet for å komme i mål over langen.

Merkel er kjent for å dele opp store og komplekse problemer i små deler som behandles hver for seg.

Hun er også berømt og beryktet for å nøytralisere og detronisere sine motstandere, både innad i partiet og utenfor.

Etter Fukushima gjorde hun helomvending i eget standpunkt og tysk energipolitikk da hun over natten gjorde det klart at Tyskland skulle stenge sine atomkraftverk innen 2022.

Det førte til velgerflukt fra partiet De grønne som nettopp har hentet stemmer på sin markante motstand mot atomvåpen de siste 30 årene.

Hun har også påført partier som SPD og Die Linke lignende slag gjennom sakte å vende sitt eget CDU mot venstre gjennom å ta hjertesaker.

Det kalles Merkelliavisme i tysk politikk.

Samtidig har hun klart å få velgerne med på at det må være lov til å snu i viktige spørsmål dersom man finner ut at motstanderen har bedre argumenter.

Det som ville blitt sett på som løftebrudd og politisk vingling i Norge, blir sett på som fornuftig og læringsvillig blant tyske velgere.

Myket opp arbeidslivet

Merkel har også jobbet videre med den oppmykingen av arbeidslivet som reformene hennes forgjenger, sosialdemokraten Gerhard Schröder, begynte på.

Den såkalte oppmykingen av arbeidslivet har sendt lønningene nedover og andelen deltids- og midlertidig ansatte oppover. Samtidig har stillingsvernet blitt svekket.

I Tyskland har Merkel kalt det en nødvendig tilpassing til global konkurranse, i Frankrike blir hun beskyldt for å konkurrere ut andre land i EU med ren sosial dumping.

– Da jeg gikk ut i arbeidslivet for noen år siden, var begynnerlønnen min 1 000 euro brutto (mindre enn 8 000 kroner, red.anm.) i måneden. Netto satt jeg igjen med 750 euro, og husleien i kollektivet jeg bodde i var 350 euro på hver. Det sier noe om hvor lave lønningene er, fortalte Jana Unterberg, som driver med markedsføring for et software-firma i Berlin, da NRK møtte henne valgdagen 22. september.

Det er, ifølge henne, helt vanlige forhold for ungdom som skal ut i arbeidslivet.