Slik blir nye Politi-Norge

– Det er kommet mange og tydelige beskjeder om behov for endring, og reformen svarer på disse utfordringene. Nå må det handles, ikke utredes mer, sa statsminister Erna Solberg.

Slik NRK og flere medier har meldt tidligere går regjeringen og Venstre inn for å redusere antallet politidistrikt fra 27 til 12.

• Les også: Politimesteren i Telemark: – Vil styrke Politi-Norge

Solberg sa på pressekonferansen at hun regnet med det ville komme en debatt om sentralisering og lokalisering av politiet.

– Jeg vil minne om en ting. Det aller viktigste med politireformen er å skape robuste politimiljøer over hele landet, sa Solberg.

• Les hele avtalen Høyre, Frp og Venstre har inngått her

Vil overføre oppgaver

I avtalen er partene enige om at flere oppgaver politiet har i dag skal overføres helt eller delvis til andre aktører. Noen av forslagene vil innebære lovendringer dersom de blir gjennomført. Blant oppgavene regjeringspartiene og Venstre ønsker overført er transport av varetektsfanger og psykisk syke.

Listen med forslag til oppgaver politiet ikke skal utføre lenger ser slik ut:

• Transport av varetektsfanger til kriminalomsorgen
• Lensmannsskjønn. Det må utredes nærmere hvem disse skjønnsoppgavene skal overføres til
• Løse og farlige hunder overføres til Mattilsynet eller kommunene
• Godkjenning av brukthandler og forvaltning av hittegods til kommunene
• Det vurderes nærmere om utstedelse av pass og meldingsordningen for EØS-arbeidstakere kan overføres til kommunene. Politifaglige og økonomiske hensyn utredes nærmere.
• Transport av psykisk syke overføres til helsevesenet
• Skiltmyndighet overføres til Statens vegvesen

Forsøke å redusere glattcellebruk

I tillegg ønsker partene å se på muligheten for at overstadig berusede personer kan tas hånd om av helsevesenet.

I avtalen står det «Det er i dag en utstrakt bruk av glattceller i politidistriktene, også i tilfeller hvor isolasjon ikke er påkrevd. Partene er enige om at det skal gjennomføres forsøk med å overføre ivaretakelse av overstadig berusede personer til helsevesenet. Forsøket bør gjennomføres i minst ett politidistrikt.»

Venstres Iselin Nybø trakk frem dette punktet som et viktig punkt for hennes parti.

– Vi bryter menneskerettighetene på jevnlig basis, sa hun på pressekonferansen.

Organiserer tjenestesteder

Under politidistriktene og politimesteren vil politiet være organisert i det partene i avtalen kaller tjenestesteder. I avtalen står det ikke noe om hvor mange slike steder partiene ser for seg, men de mener politianalysens anslag på 210 er for lavt.

– Men vi setter ikke noe øvre tak for hvordan vi ser for oss dette, sa justisminister Anders Anundsen, som understreket at det var viktig med god dialog med kommunene før dette ble bestemt.

• Les også: – Rullende politikontorer er framtida

Kommuner som opplever at lendmannskontor blir lagt ned, skal ha mulighet til å klage på dette. Anundsen mener at man gjennom politireformen som nå er fremlagt får et bedre fungerende politi og at publikum vil merke at politiet er mer tilgjengelig.

– Man øker fleksibiliteten og robustheten i politidistriktene. Det gjør at man kan prioritere forebygging bedre, at kontakten med kommunene foregår på en bedre måte og sikre at man har skikkelig etterforskningsteam på det som er kompliserte. I tillegg vil det styrke beredskapen. sier Anundsen til NRK etter fremleggelsen.

Krav til tjenestesteder

I avtalen listes det også opp noen krav til hvordan tjenestestedene kan plasseres. 90 % av innbyggerne i hvert politidistrikt skal ikke ha mer enn 45 minutters kjøretid til tjenestestedet. De skal også ha fleksible åpningstider minst en dag i uken.

På landsbasis er kravet at 95 % av anropene til nødnummer 112 skal være besvart innen 20 sekunder.

– Jeg tror vi må bort fra tenkningen om at et halvtomt lensmannskontor, som har lave åpningstider, har noe med forebygging etterforskning og beredskap å gjøre. Også har vi også satt en del kvalitetskriterier som skal gjøre at avstanden ikke blir for lang, sier Anundsen.

Det er også et mål at de fleste anmeldelser skal kunne skje digitalt. Dette gjelder også andre tjenester politiet utfører, der publikum ikke er avhengig av personlig oppmøte for å få utført.

• Les også: – Færre politikontor kan gå ut over lokalebefolkninga
• Les også: – Vi ville ha mer tilstedeværelse

For å sørge for at det er politipersonell i alle deler av landet, og at man oppfyller kravene om kjøretid og responstid, heter det i avtalen at man i rekruttering av politibetjenter kan legge vekt på bosted.

Anundsen fortalte på pressekonferansen at dette kan innebære lønnsincentiver for å få folk til å bosette seg der det er ønskelig ut ifra et bemanningssynspunkt.

Flere utsettelser

Arbeidet med politireformen har blitt utsatt flere ganger. Høsten 2014 sa justisminister Anders Anundsen at reformen ville bli en julegave til politiet, men siden er dette blitt utsatt.

Regjeringens samarbeidspartner Venstre har forhandlet om politireformen, og arbeidet har pågått helt til det siste.

Mandag kveld tok partiet en pause fra forhandlingene om reformen for å få flere interne avklaringer. Etter pressekonferansen ønsket ikke Iselin Nybø i Venstre å si noe om hva som har vært de største utfordringene i arbeidet med reformen.

– Vi har hatt en god dialog gjennom hele prosessen og i dag presenterer vi en avtale som Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står bak. Venstre er veldig godt fornøyd med den avtalen, sier Nybø.

– Hvorfor har det tatt så lang tid å bli enige?

– Det er slik prosessen er. Det er en veldig stor reform vi legger frem i dag og slike ting tar tid. Det er mye som skal sjekkes ut, og man skal være sikre på at de grepene man tar er de rette, sier Nybø.