Hellas, Italia og Portugal har flest registrerte tilfeller av multiresistente gule stafylokokker (MRSA) i Europa, ifølge VGs oversikt.
– Årevis med manglende styring av antibiotikabruk hos mennesker og dyr ligger bak, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU.
- Les også:
Høyere antibiotikaforbruk i Sør-Europa
Selv om Norge befinner seg i den andre enden av skalen, melder også norske sykehus om økning i antall pasienter som kommer inn med bakterier som er svært vanskelig å bli kvitt.
Årsaken: De er blitt motstandsdyktige mot antibiotika.
– Bakterier har ingen interesse av å utvikle multiresistens med mindre de får en fordel av det. Hvis miljøet de forholder seg til er fullt av ulike typer antibiotika, vil bakteriene utvikle resistens. Søreuropeiske land har historisk sett hatt et høyere forbruk av antibiotika enn Norge, sier professor Jan Frich ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
- Les også:
– 6-7 tilfeller det siste året
Steinar Westin er fastlege og hadde for fem år siden aldri vært borti multiresistente bakterier på sitt kontor.
– Bare det siste året vil jeg anslå at legesenteret har hatt 6-7 pasienter som er blitt smittet av multiresistente bakterier, forteller professoren.
Han mener svake legemiddelmyndigheter kombinert med et aggressivt legemiddelmarked har bidratt til MRSA-eksplosjonen i de søreuropeiske landene.
– Mange steder kan man få kjøpt antibiotika reseptfritt over disk. Jeg har med skrekk sett hvordan man forholder seg til antibiotika i disse landene. Holdningen ser ut til å være at «jo sterkere antibiotika, jo fortere blir du frisk», sier Westin.
- Les også:
Kriserammede land
I den siste rapporten fra den norske EU-delegasjonens råd for helse og mattrygghet, fremkommer det at Europaparlamentet har bedt om at innstramminger etter finanskrisen ikke må ramme pasientsikkerheten i Europa.
John-Arne Røttingen, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet, forstår frykten for at smittevern og pasientsikkerhet i enkelte land lider under stramme budsjetter.
– Bekjempelse av multiresistente bakterier går ut på å være føre var, ta forholdsregler og ha gode systemer. I en presset økonomisk situasjon er det ikke usannsynlig at man fokuserer på behandling som er helt nødvendig der og da, og ikke konsekvensene på lang sikt, sier Røttingen.
Steinar Westin understreker at dagens alvorlige situasjon først og fremst er «et resulat av 20 års synder i antibiotikabruken».
- Les også:
Kan ha gitt opp kampen
– Men vi vet at et sviktende helsevesen mister kontrollen med smittesykdommer. Oppblussingen av tuberkulose i Hellas er et eksempel på det, sier Westin.
Jan Frich tror at noen av landene som har flest tilfeller av multiresistente bakterier, har gitt opp kampen.
– I veldig fattige land gjør hygieneforhold på sykehus og i samfunnet generelt at man er mer utsatt for infeksjoner. Flere infeksjoner gir igjen økt bruk av antibiotika, som fører til resistens. Slik oppstår en ond sirkel, sier Frich.
- Les også:
