Hun ble alene med tre barn da mannen Sigurd døde i Norneulykken i 1997. I dag jobber to av barna hennes i oljeindustrien.
Da Lie fikk høre om helikopterulykken fredag formiddag, gikk tankene umiddelbart til sønnen som var på jobb ute i Nordsjøen.
– Jeg kjente ti tunge steiner i magen. Han kunne være om bord, jeg visste ikke hvor han var. Det å ikke vite, er det verste av alt. Det var ingen god følelse, sier Laila Vikse Lie til NRK.
Hun prøvde å ringe både sønnen og samboeren hans, uten å få svar. Etter to timer med gråt, frykt og fortvilelse fikk hun en melding på Facebook: Sønnen lå og sov etter en nattevakt. Han var i god behold.
– Det ble veldig likt
I likhet med fredagens ulykke, var det et Eurocopter Super Puma som styrtet i 1997. Tolv personer omkom i ulykken.
– Jeg kjente på følelsen som jeg fikk da. Jeg fikk en klump i magen. Den gang var de 12 som døde, nå var det 13. Det ble veldig likt.
Laila Vikse Lie tenker på de etterlatte som nå står i samme sko som hun selv gjorde for 19 år siden.
– En sorgreaksjon er fysisk hardt arbeid. Jeg vet litt om hva de pårørende skal igjennom. Det er de som har det verst nå.
For Laila Vikse Lie ble hverdagslivet og naturen en måte å takle tapet av ektemannen på.
– Du må stå opp, smøre niste, kjøre ungene, gå på møter og lage middag. Hverdagslivet gjør det lettere å bytte fokus. Det hjalp også å være ute i naturen, sier 53-åringen.
De etterlatte fikk også god hjelp fra Statoil og datidens Aker Stord.
– Ta imot all hjelp du blir tilbudt. Det gjorde jeg.
- Les også: Dette er de omkomne
Lære seg å leve med frykten
Når ulykken igjen rammer oljearbeidere, kunne hun ønske at barna ikke hadde fulgt i farens fotspor.
– Hvis jeg hadde fått bestemt, så skulle vi ligget under dyna alle sammen. Men man kan ikke leve sånn. Man må lære seg å leve med en frykt og en angst, uten at det styrer livet ditt. Det er farlig å leve. Men det er kjekt òg, sier Laila Vikse Lie.
- Les også: – Hele øya er lamslått
-