– Hadde den gått av under en fullastet gasstanker utenfor Melkøya så er sannsynligvis konsekvensene formidable. Ikke bare for Melkøya, men sannsynligvis for hele Hammerfest-området, sier leder Per Arne Bakkeli i Forsvarets minedykkerkommando til NRK.
Store gasstankere kommer jevnt og trutt inn til kaianlegget ved gassprosesseringsanlegget i Finnmark for å hente flytende gass til verdensmarkedene. I perioder ligger skipene ankret opp i nærheten mens de venter på at anlegget skal bli klart for lasting av gassen.
Det alle fryktet var at en av tankerne skulle slippe ankeret sitt rett på minen som ble funnet på bunnen.
– Hadde de truffet minen midt på kunne den gått av, sier Bakkeli i Minedykkerkommandoen.
Minen ble derfor hentet opp fra bunnen, slept til et tryggere sted og uskadeliggjort ved sprengning av de militære eksplosivekspertene.
Belte av 60 000 miner mellom Norge og Shetland
Under krigen ble store mengder miner lagt ut av de stridende partene. Forsvaret anslår at det ble lagt ut flere hundre tusen miner. Bare i Nordsjøen mellom Norge og Shetland skal det ha blitt sluppet 60 000 miner.
Dette innebærer en utfordring flere steder enn på Melkøya.
– Vi har fått oppdrag i forbindelse med at aktiviteten i Nordsjøen oppdager miner på eller ved planlagte gassrørledninger, eller i forbindelse med inspeksjon av rørledninger. Da har vi fjernet miner, forteller Bakkeli i Minedykkerkommandoen.
Senest for to uker siden måtte de fjerne en mine fra Trollfeltet.
Statoil: – En del av risikobildet
På så dypt vann at dykkere helst ikke går ned dit, manøvrerte en fjernstyrt miniubåt seg fram. Med lyskastere og lasermålere fant miniubåtens kamera en mine ikke langt fra installasjoner på gassfeltet.
Forsvarets eksperter ble kalt inn, minen flyttet og så uskadeliggjort på et trygt sted.
Dette er noe som skjer med jevne mellomrom på norsk sokkel.
– Det vi ser er at minene kan flytte på seg med havstrømmer, eller fisketråler kan ta de med. Derfor er det en del av det store risikobildet vi må håndtere for vår virksomhet, sier informasjonssjef Ole Anders Skauby i Statoil til NRK.
Også Statoil bekrefter at konsekvensene kan bli veldig store om eksplosive krigsetterlatenskaper skulle detonere i nærheten av olje- og gassinstallasjoner.
– Dersom noe skulle skje er selvfølgelig konsekvensene store, sier Skauby i Statoil.
Utfordring ved nye rørledninger
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) forteller til NRK at det er utfordringer når det viser seg at det ligger etterlatenskaper etter krigen i traseen til planlagte nye undersjøiske rørledninger for olje- og gassindustrien.
– I den anledning har man to muligheter. Det ene er å legge rørledninger eller kabler et annet sted, det andre å fjerne de eksplosive krigsetterlatenskapene, sier forsker Kjetil Longva ved FFI til NRK.
Det er imidlertid ikke bare ved nye prosjekter det kan bli problemer. Det har skjedd at miner og andre objekter har kommet inntil allerede eksisterende rørledninger og installasjoner på havbunnen.
– Ammunisjon kan flytte på seg, og da bli liggende inntil en rørledning til olje- og gassinstallasjoner, forteller Longva.
– Hvor bekymringsfullt er det?
– Det er vanskelig å gi et klart svar på hvor risikabelt det er, men det er ikke ønskelig å ha store eksplosivobjekter liggende inntil gassrørledninger og andre installasjoner. Derfor vil man da flytte de, svarer forskeren.