Færre legemidler ga eldre et bedre liv

– Jeg får et glass om morgenen, fullt av småbiter av medisiner, men jeg har ikke spurt om hva hver enkelt medisin hjelper for, sier Karianne Hagberg til NRK.

Hun har bodd ved Nordseter sykehjem i fire år, og stoler på de ansatte som deler ut pillene til henne vet hva de gjør.

Hagberg er én av til sammen 2.500 langtidspasienter som har fått undersøkt legemiddellista si. Undersøkelsen avslørte at mange eldre tidligere har fått altfor mange unødvendige medisiner eller medisiner som fungerer dårlig i kombinasjon.

• Les også: Vil lage ny it-løsning mot feilmedisinering

– Økt overskudd og livskvalitet

Det er sykehjemsetaten i Oslo kommune som står bak det omfattende legemiddelprosjektet ved sykehjemmene i Oslo i perioden 2011 til 2014. Det ga resultater:

• Andelen unødvendige legemidler ble betydelig redusert, samtidig som alternative miljøtiltak ble satt i verk.
• Sykehjemmene reduserte bruken av sovemidler, antidepressiva, vanndrivende legemidler og blodfortynnende midler som skal forebygge hjerneslag.
• Isteden tok de i bruk mer smertestillende midler (paracetamol) og demensmidler som virkemiddel mot uro og forvirring.
• Konklusjon: Økt overskudd og livskvalitet for mange av pasientene, ifølge prosjektet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mer smertestillende

– Målsettingen var ikke nødvendigvis å redusere legemiddelbruken, men å optimalisere den. Gjennom kompetansetiltak har vi sett at man med fordel kan bruke mer av noe og mindre av noe, slik at pasientens sikkerhet samlet sett blir bedre, sier overlege Gunnar Kvalvaag, som har ledet prosjektet.

Han sier at økt bruk av smertestillende har gjort det mindre nødvendig å bruke sovetabletter og antidepressiva.

– Forskningen viser at mange eldre, spesielt de med kognitiv reduksjon, har hatt smertetilstander som har vært dårlig behandlet. Nå har vi fått en mer adekvat behandling av pasientenes grunnleggende problem, og det har vi bare sett positiv effekt av, sier han.

• Les: Eldre på antidepressiva får oftere hoftebrudd
• Les også: Flere eldre er deprimerte

Gjennomgangen av legemiddelbruken kom i gang etter en rekke negative medieoppslag om feilmedisinering og studier som bekreftet at det var god grunn

til bekymring for legemiddelbruken overfor de eldre pasientene.

– De legemidlene som karakteriseres som unødvendige hadde blitt hengende ved pasienten etter for eksempel sykehusopphold. Det handlet om å rydde litt opp i legemiddellistene, utdyper Kvalvaag.

Prosjektet har vært tredelt:

• Fagmiljøet har jobbet systematisk med en gjennomgang av legemidlene pasientene får. Målet er at pasientens medisinliste skal gjennomgås minst to ganger i året, i tillegg til når det skjer endringer i pasientens helse.
• Sykepleiere og leger ved sykehjemmene har fått kurs for å bedre sin medisinkompetanse. Blant annet skal de bli bedre til å se etter bivirkninger som kan skyldes legemidler.
• Sykehjemmene har innført miljøtiltak av ulik karakter som gir flere sosiale sammenkomster og fysisk aktivitet som f.eks. turer, ballonglek og annet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Ikke alle har en lege i familien

Guri Hagberg er barnebarnet til Karianne Hagberg, og selv lege. Hun innrømmer at hun flere ganger har snoket i bestemoras pilleliste, og foreslått endringer.

– Det er veldig viktig at de som jobber på sykehjemmet er bevisste på legemiddelbruken, ikke minst fordi det er de som treffer pasientene hver dag og vet hva de kan trenge av medisiner og eventuelt kan slutte med.

Hun peker på at det ikke er alle pasienter som har privilegiet å ha en lege i familien som kan ettergå legemiddellista.

– Jeg har sett veldig mange ganger på jobben at pasienter er blitt gående på legemidler som de kanskje ikke hadde trengt. På sykehjem er det mye å gjøre, pasientene er gamle og det er kanskje ikke alltid lett å vite hva som er bivirkninger av legemidler, sykdom eller et utslag av at pasienten er blitt eldre, sier hun.

• Les også: – Hjerteskjærende å se hvor neddopet mannen min var

– Tidligere var det lettere å bare gi en tablett

De ansatte som NRK snakket med ved Nordseter sykehjem sier både leger, syke- og hjelpepleiere er blitt mer bevisste på hva de gir ut av legemidler, og hva den

enkelte pasient skal ha etter at de satte i gang prosjektet.

– Men vi fokuserer vel så mye på miljøtiltak. Tidligere var det mye enklere å gi en beroligende tablett, men i dag så tenker vi annerledes. For eksempel at uroen hos pasienter kan skyldes at en pasient er sulten, eller at uroen kan legge seg dersom vi går tur eller gjør noe hyggelig sammen, sier Grete H. Kjøstad, som er fagutviklingssykepleier.

Ifølge overlege Francesca Fog forsøker de å kvalitetssikre medisinlista fra første dag når de får en ny pasient på Nordseter.

– Noen ganger oppdager man unødvendige høye doser eller at en pasient har fått mange medisiner på grunn av en akutt sykdom, men at man ikke har hatt tid til å redusere bruken i ettertid når pasienten kommer til sykehjemmet.

Ifølge Fog har sykehjemmet minket bruken av antidepressiva, sovemedisiner og angstdempende medisiner betydelig siden 2012. Nedgangen i antall døgndoser har gått ned over 18 prosent på tross av økning i antll liggedøgn.

– Samtidig så har vi økt bruken av smertestillende paracetamol, men ikke bruken av andre medisiner. Dette har vært gunstig for pasientene, påpeker Fog.

– Det er veldig viktig å være kritisk når man går gjennom medisinlista, observere effekten av medisinen, og ta beslutningen om å slutte med medisiner som man mener er unødvendig, konkluderer overlegen.