Min venn Anders

NRKs journalist Peter Svaar gikk i skoleklasse med Anders Behring Breivik. Dette er hans historie.

Petter Svar og Anders Behring Breivik

Journalist i NRK, Peter Svaar, beskriver Anders Behring Breivik som en intelligent og viljesterk mann.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

Jeg husker den litt sjenerte gutten. Opptatt av amerikanske hiphopklær fra klesbutikken Jean-TV på Arkaden i Oslo sentrum. Opptatt av trening og kosthold. Hvis jeg skal beskrive ham, vil jeg si at jeg husker ham som snill. Lojal mot dem som var hans venner. Intelligent. Viljesterk.

Den samme mannen som har tatt livet av kanskje 100 mennesker, de fleste av dem ungdommer, i en falsk politiuniform. Stort kaldere blir ingen gjerningsmann.

Jeg husker en varm forsommerkveld på Hvasser i 1994: avslutning for klasse 9A på Ris ungdomsskole. Vi var på en holme i skjærgården utenfor Tjøme. Skolen hadde stilt med store telt. Noen hadde stilt hyttetomta til disposisjon. Vi grillet pølser og pinnebrød på bål. Vi var lykkelige over at 9 års skolegang var over. Følte oss som en sammensveiset gjeng. Hadde opplevd så mye sammen; smugdrikking på fritidsklubben. Slitt ut lærervikarer. Vært på fest hjemme hos hverandre. Utpå natten forsvant noen for å kline i buskene. Anders Behring Breivik var en av oss den natten.

Bilde av Anders Behring Breivik fra manifestet.

- Anders Behring Breivik var dessverre ikke sinnsyk, skriver Peter Svaar.

Foto: HO / Reuters

Anders Behring Breivik er, så vidt jeg kan vurdere det, dessverre ikke sinnssyk. Det hadde gjort alt så mye enklere om han var det. Bildet av den gale tempelridderen, ruset på steroider, er egnet til å selge aviser. Det hadde skapt en behagelig avstand mellom ham og oss om det var slik.

Men ingenting jeg vet om ham fra de årene jeg kjente ham, eller det jeg siden har lest i hans såkalte manifest, peker mot at han er gal eller forstyrret.

Tvert imot. Jeg sitter med et inntrykk av ham som iskaldt og intelligent beregnende. Alt som har skjedd etter at bomben gikk av klokken 15.26 fredag ettermiddag har skjedd etter hans plan. Min største frykt nå er at han fortsatt spiller oss – mediene, opinionen – som et piano.

Det som holder meg våken om nettene nå er at han ikke er et monster. Han er en vanlig, norsk gutt. Han har gravd seg ned i en helt vanvittig politisk analyse, og dessverre vært ressurssterk nok til å følge resonnementet sitt opp i praktisk handling.

Han ville bli tatt. Han har innrømmet alt. Han har bedt om – og fått – en forsvarer som er Ap-medlem. Han skriver selv at propagandafasen starter ved arrestasjonen. For åpen rett vil han propagandere for sitt forskrudde standpunkt, med verdenspressen på tilhørerbenken. Om mulig i uniform! Man kan si mye om en slik strategi, men det er ikke en gal manns verk. Det er en beregnende, ressurssterk og intelligent manns verk. Anders har et mål, og han er fortsatt bare halvveis. Vi andre må lese dokumentet hans, forstå hvordan han tenker, for å bekjempe ham.

Av oss som grillet pølser den sommerkvelden i 1994 er det idag to som er leger. En er marinbiolog. En er pr-rådgiver. Jeg ble journalist i NRK. Og Anders Behring Breivik ble massemorder.

Peter Svaar

Tilbake til klasse 9A. Anders var gutten som havnet i trøbbel med politiet, og mistet kontakten med sin far, fordi han ble tatt for tagging i Oslo sentrum. Han var gutten som bestemte seg for å begynne å trene, og etter hvert trente hver morgen før skolen. Jeg husket han fortalte meg at han gikk dit hver morgen klokken 6. Det gjorde inntrykk. Anders var en som kunne bestemme seg for et mål, og gjennomføre det – om det så tok uker, måneder, år. Muskuløs ble han. Han nådde sitt mål gjennom jevn og lang innsats. Han var seig.

Kanskje den type seighet som får en mann til å argumentere med begivenheter i 2083 for å drepe 100 uskyldige i dag. Den type seighet som får en mann til å starte et landbruksfirma to år i forveien, for å kunne kjøpe tonnevis med kunstgjødsel ubemerket. Men Norge fostret en slik mann. Han er en av oss.

En kollega i VG ringte lørdag. Han hadde fått tak i årboken fra Ris det året vi gikk ut, 1994. Jeg hadde ikke så mye å si. Men så ble det såkalte manifestet oppdaget. 1500 sider, i hovedsak sakset fra andre kilder, ikke minst Timothy McVeigh. Men innimellom alt stofftyveriet, også sider som beskriver meg og oss i klasse 9A. Mange med fullt navn. Her omtales norskpakistaneren jeg også kjente som kanskje var Anders nærmeste venn på den tiden. Han skal ha åpnet Anders' øyne for at muslimer ikke hadde nok respekt for nordmenn.

Kaotisk i Grubbegata etter eksplosjon

Peter Svaar var like ved Grubbegata etter eksplosjonen, og rapporterte live for NRK. Sjokket var stort da han senere fant ut hvem som stod bak.

Foto: Roald, Berit / Scanpix

Tilfeldighetene ville det slik at jeg var på åstedet i Grubbegata bare minutter etter at det smalt på fredag. Ingen visste da hvem som stod bak. Først etter at jeg kom hjem på natten etter lange timer med direkterapportering hørte jeg at Anders Behring Breivik var arrestert på Utøya. Det var et sjokk. Jeg trodde det først ikke.
Anders!? Vi vokste opp sammen. Hvordan kunne du velge en slik retning for livet ditt? Du har jo aldri manglet noe!

Jeg bodde i London da det smalt 7. juli 2005. Gjerningsmennene hadde den gangen i det minste større grunn til å være rasende på samfunnet rundt seg; minoritetsungdom med dårlige utsikter for jobb og karriere i klassesamfunnet Storbritannia. Anders er den rake motsetningen. Han har hatt alle muligheter. Så vidt jeg vet aldri manglet noe. Ikke vært offer for noen urett fra samfunnet. Hvor kommer dette hatet fra?

Anders!? Vi vokste opp sammen. Hvordan kunne du velge en slik retning for livet ditt? Du har aldri manglet noe!

Peter Svaar

Han har planlagt dette ned i minste detalj. Etterlatt Facebook-profil med alle bildene av seg selv som pressen kan bruke. Twitterkonto med et skrudd sitat fra John Stuart Mill. Begge deler opprettet 17 juli i år. En video. Og altså et slags manifest – eller hva man skal kalle det. En lang tekst satt sammen av mange kilder. Men den inneholder også en dagbok som beskriver den omstendelige planleggingen, dag for dag.

Anders visste han ville bli arrestert. Jeg frykter mer enn noe annet at vi nå danser etter hans store plan. Han visste han ville bli fremstilt som et monster, derfor skriver han i manifestet så detaljert om sitt liv, og også om klasse 9A. Han har ikke erkjent straffskyld, men han innrømmer å ha utført angrepene. Selvsagt får han 21 år, men han frykter ikke sin straff. I hans hode er han en martyr. En helt. Misforstått av sin samtid, men med en plass i historiebøkene.

Video Helikopterbilder Utøya råklipp

- Det er en beregnende, ressurssterk og intelligent manns verk, skriver Svaar om Breiviks handlinger.

Foto: NRK

Jeg forstår fortsatt ikke hvordan en slik gjennomført, planlagt ondskap er mulig. Spesielt ikke fra en person jeg har kjent, som har vokst opp i samme krets og omgivelser som meg selv. Hvordan havner et menneske på et slikt ideologisk villspor? Hvor henter han viljen til å planlegge i årevis? Bruke måneder på å bygge en bombe. Researche bombedeler på internett. Starte firma for å kjøpe kunstgjødsel. Planlegge massedrap. Det er så gjennomført iskaldt. Jeg forstår det ikke, og vet ikke om man kan forstå.

Av oss som grillet pølser den sommerkvelden i 1994 er det i dag to som er leger. En er marinbiolog. En er PR-rådgiver. Jeg ble journalist i NRK. Og Anders Behring Breivik ble massemorder.

Peter Svaar har jobbet som programleder i Ukeslutt og Forbrukerinspektørene. Han har også jobbet som reporter i Dagsrevyen, og har vært pressesjef for Eurovision song contest i Oslo i 2010.