Krigsveteran mener Pracon reagerte «normalt» etter Utøya-traumet

Pracon vitnet i saken mot Anders Behring Breivik og har også skrevet en bok om tragedien på Utøya. Breivik har sagt i retten at han sparte livet til Pracon fordi han så høyreorientert ut.

For noen dager siden kom det frem at Adrian Pracon må møte i Oslo tingrett 15. august, tiltalt for legemsbeskadigelse mot to personer på et utested i Oslo i november i fjor.

Til VG Nett sier Pracon at han har erkjent og beklaget det inntrufne.

– Jeg husker jeg var på byen for å hygge meg og tenke på noe annet, så blir det svart. Det neste jeg husker er at jeg sitter i en politibil, sier han til avisa.

Hendelsen skjedde samme dag Pracon hadde sett Breivik i et fengslingsmøte for første gang etter dramaet på Uøya – et øyeblikk han hadde gruet seg til i flere måneder.

Til NRK.no sier Pracon han aldri tidligere har opplevd lignende.

– Jeg var konstant på vakt

– Som person skygger jeg som regel unna konflikter. Jeg har aldri i mitt voksne liv vært i slåsskamp. Reaksjonen på London pub kom som lyn fra klar himmel, skriver han i en epost til NRK.

I tiden etter Utøya har Pracon vært plaget av mareritt og lite søvn.

– De første månedene var jeg konstant på vakt. Jeg har hatt mange uventa og ukjente følelser og har måttet lære meg selv å kjenne på nytt.

Pracon sier at han i utgangspunktet var veldig lettet over å ha fullført vitnesbyrdet sitt.

– Men denne saken har hengt over meg hele tiden. Først og fremst har jeg vært plaget av dårlig samvittighet overfor de som ble rammet av handlingene mine.

Han forteller at han tidlig fikk tilbud om å snakke med en krisepsykolog, men at han trodde han var sterk nok til å klare seg uten.

– I lys av denne saken, skjønner jeg at jeg burde ha takket ja. Etter hendelsen i fjor høst tok jeg raskt kontakt med en psykolog og hatt jevnlige besøk siden. Hvis det er noe lærdom å trekke av dette, så er det at andre som overlevde Utøya ser hvor viktig det er å ta imot den profesjonelle hjelpen som tilbys.

LES OGSÅ: Jeg er ingenting av det Breivik representerer

Sett traumatiserte veteraner bli aggressive

– Vold og aggressivitet er en normal reaksjon på det Pracon har opplevd. Man må forstå det i sammenheng med det han har opplevd på Utøya, sier krigsveteran med erfaring fra Gulfkrigen, Somalia og krigen i tidligere Jugoslavia, Geir O. Stamnes.

Han tar avstand fra voldshandlingen, men sier han ser at Pracon er en person som trenger hjelp og støtte fra familie, venner og ikke minst fra AUF-miljøet.

Stamnes jobber i Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner (NVIO ) med å hjelpe veteraner som har det tøft etter hjemkomst.

Han har flere ganger sett traumatiserte veteraner som har fått «black outs» eller som har blitt aggressive.

– Jeg har sett det på skadde veteraner. En trigger kan gjøre at man får et utagerende sinne. En trigger kan være et ord, en kommentar, bilder eller en lukt. Det skal ikke mye til før man «går ned» som vi kaller det. Det er heller ikke sikkert at man vet hva som er trigger, sier Stamnes.

– Noen har for eksempel et ugreit forhold til diesellukt, men har gjennom lang terapeutisk behandling, fått teknikker for å takle det.

Han avviser på det sterkeste at veteraner er tikkende bomber, snarere tvert om - de er ressurspersoner.

– Opplevelsene fra Utøya eller en krig er begge skjellsettende opplevelser. Det er et traume som langt overgår menneskets tåleevne og som vil vare livet ut, men man kan lære å akseptere traumet og lære å leve med det. Det er viktig å få hjelp tidlig etter en slik opplevelse, sier han.

(Artikkelen fortsetter.)

– En liten dråpe kan få begeret til å flyte over

Anders Grindaker er talsperson for veteranforbundet Siops. Han har selv kjempet i krigen i Libanon og vet godt hvordan etterreaksjoner etter en traumatisk opplevelse kan være.

Han understreker at han bare kan uttale seg om krig, og ikke om Utøya, men han tror reaksjonene i ettertid er mye av de samme.

– Man får en Posttraumatisk stresslidelse. Man blir rastløs, mister konsentrasjonen og sover dårlig. Videre kan man få depresjoner, sosial angst og en del psykiske lidelser.

– Man ser at mange klarer å mestre hverdagen, men man har en større sårbarhet. Man får lavere mestringsevne, og en liten dråpe kan få begeret til å flyte over. Ting kan gå galt. Men soldater er jo profesjonelle når det gjelder vold, sier Grindaker.

Det snart 30 år siden krigen i Libanon, men fortsatt kan Grindaker få etterreaksjoner på det han har opplevd.

– Lukter, sanser og filmer kan påvirke. Impulsene slår inn og man tenker tilbake. Man kan virke helt normal, men plutselig kan det dukke opp relasjoner. Det er som å mangle ett bein, noe er ikke helt på plass, sier han.

– Ikke vanlig å ty til vold

Stressforsker Are Holen ved det medisinske fakultet på NTNU forteller om to typer reaksjoner etter en traumatisk opplevelse. Han vitnet i 22. juli rettssaken om reaksjonene overlevende som var på Utøya kan ha i ettertid.

– Den ene fører til en angst som gjør at du hele tiden stiller kroppen til kamp for å overleve. Noen kan ha angsten livet ut, men de fleste legger den av seg etter ett års tid. Den andre typen reaksjon som er vanlig er sorg etter å ha mistet nærstående. Den gjør at man ikke klarer å jobbe eller gå på skole. Den er mer som en depresjon og tar gjerne ett års tid å bearbeide.

– Overlevende fra Utøya kan ha begge typene. Da kan det ta lengre tid å komme seg gjennom det, sier Holen.

Han forteller at personer som er utsatt for traume kan reagere på brå bevegelser eller høye og plutselige lyder. Ifølge Holen er det ikke vanlig å ty til vold, men han legger til at det kan skje.

– Synet av Breivik kan ha reaktivert skrekken

– Vanligvis vil det å se en gjerningsmann være en korrigerende hendelse. Men det kan være at i dette tilfelle at møtet med Breivik under fengslingsmøte reaktiverte skrekken Pracon opplevde da Breivik siktet på han på Utøya, sier Holen og understreker at han spekulerer.

Politiadvokat Ingrid Cecilie Nestvold sier til NRK.no at hun ikke ønsker å kommentere saken utover det som står i tiltalen.

«Adrian Pracon er tiltalt for straffelovens paragraf 228 første ledd for å ha for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme og straffelovens paragraf 229 første straffealternativ for å ha skadet en annen på legeme eller helbred eller hensatt noen i avmakt, bevisstløshet eller lignende tilstand», heter det er i tiltalen Oslo-politiet har tatt ut mot Pracon.