Hopp til innhold

- Når du spiser gris så kommer du til djevelen

- Muslimene på skolen sier at du kommer til djevelen når du spiser gris, forteller Elias (8). Han hadde vanskelig for å få venner på en nesten helmuslimsk skole.

Elias

Elias (8).

Foto: NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

- Det var veldig mange muslimer så det ble vanskelig å få venner. Det er så mange ganger jeg har vært lei meg, at jeg vet ikke helt hvor mange ganger det er.

Elias er ikke en geriljakriger i min private krig for et bedre samfunn. Det kan jeg ikke utsette guttungen for

Ingunn Solli

Ikke-muslimer ble mobbet

Ingunn Solli

Ingunn Solli

Foto: NRK

Moren til Elias, Ingunn Solli, forteller i onsdagens Spekter på NRK2 at hun fikk advarsler før Elias begynte på skole i Oslo.

- Advarslene gikk ut på at det var 97 prosent med fremmedspråklig bakgrunn på skolen, men vi var ganske sikre på at det kom til å gå veldig bra, forteller Ingunn.

Men hun hadde ikke trodd at de skulle møte på så mange problemer.

- Jeg var misunnelig på at han skulle få vokse opp i en verden som er mer og mer multietnisk, sier hun.

Etter hvert gikk det opp for foreldrene at Elias ofte ikke hadde noen å leke med og at det ikke kom invitasjoner til bursdager. Elias oppfattet hverdagen som veldig kjedelig.

Les: En sosialantropolog forklarer at fordommer ikke er spesielt norsk

En av lærerne ved den gamle skolen gikk ganske langt i å si at elever som ikke er muslimer, blir mobbet.

Ble slått i bakgården

Elias (8)

Elias

Foto: NRK

- Og så føler du at ingen kommer for å leke med deg. Det føles også som at skolen har vart i nesten 12 timer, enda den ikke har gjort det, sier 8-åringen.

Ensomheten på skolen førte til at han ble misfornøyd og oppgitt.

- Han har vært mye sint, sløv og passiv. Han har mye energi i kroppen, og det er ikke gøy å se at han synker ned og blir sittende å se på TV og spille, og generelt bare henge rundt meg, forteller moren.

Men det er ikke bare på skolen han ble ensom. Han forteller også at han ikke får venner i bakgården, og at ungene der slår han.

- Det gikk galt den første, andre og tredje gangen. Så bestemte jeg meg for å ikke prøve igjen, og nå er det gått to år, sier Elias.

Omringet av nysgjerrige barn

Han begynte raskt å definere seg selv og familien som kristen, og moren forteller om en pussig episode fra da han var fem år gammel:

Jeg ble med ut i bakgården og ble raskt omringet av nysgjerrige barn som spurte om hva vi het, hvor vi bodde, hvor pappaen hans var og om vi var muslimer. Da jeg skulle til å svare at vi egentlig ikke er religiøse, sendte Elias henne et strengt blikk, kastet seg frampå og sa at vi var kristne, sier hun.

Ungene hadde ikke noe problem med det.

- Men da skjønte ungene at vi var sånne som spiste svinekjøtt og feiret jul, sier hun.

Les: Uttalelse fra en religionsforsker: "Det er på tide at innflytterne til Norge å slutte å utnytte nordmennenes snillhet."

Elias har noen klare meldingen av og til.

- Han snakker om "vi norske" og "de muslimene", ikke "de som er brune i huden". Det handler ikke om farge, det har jeg skjønt, forteller moren.

- Elias er ingen geriljakriger

En av lærerne ved den gamle skolen fortalte foreldrene hans at Elias trolig ikke ville fått flere venner der, ikke på sikt. Derfor valgte de å la ham bytte skole.

- Det var et nederlag, men Elias er ikke en geriljakriger i min private krig for et bedre samfunn. Det kan jeg ikke utsette guttungen for, sier moren.

Hun synes det er rart å se at like barn leker best.

- Jeg blir litt lei meg. Hvis ikke ungene får det til, hvordan skal vi voksne forstå hverandre, sier Ingunn.

Kommentarfeltet er lukket for nye kommentarer.

AKTUELT NÅ