– Vi har rundt 60 skjemaer med tilgang gjennom Altinn. Dette er alt fra skjemaer som skal fylles ut en gang i året, til skjemaer som fylles ut flere ganger per dag, sier Camilla Krabbe, informasjonsansvarlig for Mattilsynets skjematjeneste, til NRK.
Les også:
Les også:
Les også:
Hun forteller at den største brukergruppen er fiskeeksportører som er helt avhengige av tjenesten flere ganger per dag for å få eksportert fisken sin.
– All fisk som skal ut av Norge må gjennom dette systemet, og vi regner med at fisk for rundt 60 milliarder kroner går gjennom fiskeeksportattestene fra oss, sier Krabbe.
Nødløsning fanger ikke opp alt
Nødløsningen gjør at hver enkelt fiskeeksportør som er registrert i systemet kan gå inn på reserveløsningen. Problemet er imidlertid at den ikke fanger opp nye brukere eller tilfeller der speditører tar jobben med å fylle ut skjemaer for flere fiskeeksportører.
– Det er veldig vanlig at speditører har ansvaret for å fylle ut skjemaene for flere forskjellige ekpsportører. Disse må først overføre rettighetene sine til speditøren, og det må gjøres i Altinn. Det klarer vi ikke i vår reserveløsning, sier Krabbe.
Nå frykter blant annet fiskeeksportør Arne Røst i West Norway AS at Altinn-rotet kan ende i katastrofe.
– Skremmende
Han leder en bedrift med 35 ansatte som eksporterer mellom 50 og 60 000 tonn fisk hvert år.
Det betyr daglige forsendelser og daglige innlogginger på Altinn for å sikre at alle skjemaer er riktig utfyllt.
Les også:
Les også:
Les også:
– Det er skremmende og det er tredje året på rad, sier Røst.
Han mener det er helt utrolig at man har et samlet system både for de som er profesjonelt avhengig av tjenestene på Altinn, og for folk som har lyst til å sjekke om de får baksmell eller om de får igjen på skatten.
Næringslivet: – Ikke akseptabelt
Lederen for utvalget for små og mellomstore bedrifter i NHO, Thomas Heyerdahl, sier Næringslivets Hovedorganisasjon har tatt opp forbedringspotensialet med Altinn med næringsminister Trond Giske ved flere anledninger.
Nå lover han en ny runde.
– For oss er det viktig at dette virker. Vi kommer til å ta opp dette i vårt neste møte med departementet. Sikkerheten må iveratas slik at konfidensiell informasjon forblir konfidensiell, og man må kunne komme inn når man vil, sier Heyerdahl.
