I løpet av fjoråret brant 235 driftsbygninger i landbruket. Det er en skarp økning på 40 prosent siden 2009.
Men verken Direktoratet for samfunnsberedskap og beredskap (DSB), Bondelaget, eller Landbrukets brannvernkontroll, kan svare på hvorfor flere driftsbygninger brenner.
– Altfor få branner i landbruket oppklares, sier Pål-Arne Oulie. Han er rådgiver i Norges Bondelag, og styreleder i Landbrukets brannvernkomité.
– Prioriteres ikke
Årsaken blir klar i kun én av tre tilfeller. Oulie mener det skyldes at etterforskningen av branner i landbruket ikke prioriteres.
Styreleder i Landbrukets brannvernkomité mener at en større oppklaringsprosent av
Foto: Privat– Så lenge brannetterforskningen ikke prioriterer landbruksbygg sterkere så har vi altfor sjelden mulighet til å dokumentere årsakssammenhenger, sier Oulie.
Han mener at selv om saker der mennesker omkommer, og der det er mistanke om kriminalitet har størst prioritet, så er det likevel svært alvorlig for bøndene at 1100 dyreliv i snitt går tapt årlig.
Da er de 15.900 kyllingene som omkom i en brann i fjor ikke regnet med.
Natt til i dag brant rundt 150 dyr inne i et fjøs i bygda Utskarpen i Nordland.
Nå vurderer Riksadvokaten å gi disse sakene større fokus.
– På bakgrunn av denne nyhetssaken så vil vi vurdere om omfattende branner i landbruket er en sakstype som bør gis forsterket oppmerksomhet i 2016, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther til NRK.
– Elektrisk årsak
– Det vil i så fall være noe av det beste vi kan få av hjelp fra myndighetene, sier Oulie.
Ifølge den offentlige brannstatistikken er det oftest en elektrisk årsak som har ført til brann i de oppklarte sakene.
– Når vi gjør egne undersøkelser så ser vi et bilde der elektrisk utstyr og elektrisk anlegg står for 70 prosent av branntilløp i landbruket, sier Oulie.
Fra 01.01.2016 kommer Landbrukets brannkomité til å innføre elektrokontroll med varmesøkende kamera – en metode som avdekker langt flere brannfaglige feil enn det man har klart tidligere.
– Utfordrende
Det er nemlig svært krevende å legge elektriske anlegg i fjøs og låver.
– Landbruksbygg er preget av fuktighet, støv og korrosive gasser som tærer på metallet, ammoniakkgass blant annet, opplyser Oulie.
Likevel er disse utfordringene ikke en del av utdanningen til elektrikere.
Landbrukets brannkomité vil også ha på plass flere spesialiserte kontrollører, og en teknisk spesifikasjon for elektriske anlegg i landbruksbygg. Målet er at bonden skal vite at hun får et trygt system.
Oulie er ikke kjent med at elektrikere har blitt erstatningspliktige etter en brann, men i noen forsikringssaker skal produktleverandører ha blitt avkrevd store summer.
– Det har dreid seg om millionbeløp, forklarer Oulie.
Selv om det er langt flere branner enn før, er det ikke en like stor økning i skadeomfanget om man regner i kroner.
