Hopp til innhold

Sju av ti drap med ruset gjerningsperson er begått i alkoholrus

– Jeg tror ikke alkohol hadde blitt lovlig dersom den hadde blitt lansert i dag. Til det er den for skadelig, sier rusforsker Thomas Clausen.

Når rusede personer begår drap, er det alkohol som er det klart vanligste rusmiddelet. Det viser en kartlegging NRK har gjort.

NRKs gjennomgang av rettskraftige dommer fra 2003 har vist at over halvparten av drapene ble begått av en ruset gjerningsperson. Av dem igjen var alkohol involvert i 73 prosent av drapene.

NRK har gjennomgått rettskraftige dommer for 231 drap i Norge i tiårsperioden fra 2003 til 2012.

Kartleggingen viser at over halvparten av drapene, 125 drap, ble begått i rus, av gjerningspersoner som hadde inntatt narkotika, piller, men først og fremst alkohol.

Alkohol er involvert i hele 73 prosent av drapene som er begått av rusede personer i Norge.

– Alkohol er helt entydig det rusmiddelet i vårt samfunn som er brukt mest, og som også har mest negative konsekvenser, både personlige og samfunnsmessige, sier rusforsker og professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), Thomas Clausen.

I 38,4 prosent av drapene som er begått av en ruset gjerningsperson, har drapsmannen vært ruset på bare alkohol.

I de resterende sakene alkohol har vært involvert i, har gjerningspersonen også inntatt narkotika og/eller piller.

Alkohol er imidlertid det rusmiddelet som har vært inntatt av drapsmannen i klart flest saker, enten som eneste rusmiddel eller i kombinasjon med andre.

Tror drap kunne vært unngått

– Rus er involvert i veldig mange volds- og drapssaker, og vi tenker oss at det er den forklarende årsaken i en ganske stor andel av sakene. I forskningslitteraturen har man anslått at opptil 50 prosent av voldssakene forklares utelukkende av alkoholinntaket, sier Clausen.

Kunne noen av drapene i rus ha vært unngått, tror du?

– Ja, det tror jeg. Dersom gjerningspersonene ikke hadde vært ruset, eller ikke vært ruset like mye, kunne nok noen av dem ha vært unngått, sier Clausen.

– Alkohol demper impulskontrollen

Rusforsker Thomas Clausen

– Alkoholen demper den kontrollen vi normalt har over atferden vår, sier rusforsker Thomas Clausen.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Alkohol er et sentraldempende rusmiddel, og mange vil kunne oppleve at man blir søvnig av å drikke alkohol.

Den dempende effekten har imidlertid også en annen side.

– Den virker også dempende på vår impulskontroll og våre motforestillinger. Alkoholen demper dermed også den kontrollen vi normalt har over atferden vår. Når man drikker alkohol kan man derfor bli mer impulsiv og gjøre ting man normalt ikke ville gjort dersom man ikke var alkoholpåvirket, sier Clausen.

Blir man aggressiv av alkohol?

– Ja. Det sentraldempende stoffet betyr rett og slett at vi har mindre impulskontroll og mindre motforestillinger mot å gjøre ting vi normalt ikke ville ha gjort. Det kan for eksempel være å reagere voldelig og kanskje fremmed aggressivt i situasjoner hvor vi normalt ville klare å holde igjen.

«Helgefylla»

Clausen peker på at Norge har en drikkekultur som karakteriseres som helgefyll.

Det totale alkoholkonsumet i Norge er lavere enn i mange EU-land, men alkoholen drikkes gjerne over en kort, intens periode.

– Vi har en drikkekultur som er slik at vi gjerne konsumerer alkoholen i helgen, og vi drikker da relativt mye og oppnår kraftig rus. En kjent effekt av høye doser alkohol er at man ikke husker så godt hva man gjør, eller man gjør ting man vanligvis ikke ville ha gjort, sier Clausen.

– Av alle drikkesituasjoner er det kanskje bare én av 100 som ender i en voldelig hendelse, så det er mange drikkesituasjoner i samfunnet som ikke ender med vold. Men siden det er så mange av oss som drikker alkohol jevnlig, blir 1 prosent ganske mange hendelser, legger han til.

Ragnhild Bjørnebekk

Ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er det flere drap som er alkoholrelaterte i nordiske land enn i søreuropeiske land, noe som kan skyldes drikkemønsteret vårt.

Foto: Vilde Helljesen / NRK

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk kaller den norske drikkekulturen «binge drinking», å nærmest velte seg i alkohol, og opplyser at det er flere skader og mer vold som utøves i forbindelse med den formen for drikking.

Til tross for at det totalt konsumeres mer alkohol i mange andre land i Europa, kan det norske og nordiske drikkemønsteret vise seg å være en faktor i drapsstatistikken.

– I de nordiske landene er det flere drap som er alkoholrelaterte enn andre steder, sier Bjørnebekk.

Hun trekker frem Sverige som et interessant eksempel.

– I Sverige har de alkoholrelaterte drapene gått noe ned i løpet av en tiårsperiode. I samme periode har drikkingen av sprit gått ned, sier Bjørnebekk.

Få behandlingsplasser

Til tross for at 90 prosent av oss drikker alkohol jevnlig, mens opp mot 10 prosent benytter illegale rusmidler, er det i samfunnet minst hjelp å få for dem med alkoholproblemer.

Bare fire av ti rusbehandlingsplasser belegges av folk med alkohollidelser.

– Det er litt paradoksalt, for det er nok mange flere som vil ha behov for behandling knyttet til alkoholavhengighet og alkohollidelser sammenlignet med avhengighet knyttet til illegale rusmidler, sier Thomas Clausen.

– Det er en påfallende skjevhet hvor det er de illegale rusmidlene som har fått fokus og behandlingsplasser, mens det i mindre grad er tilgjengelig behandling for dem med alkoholrelaterte lidelser.

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Laster innhold, vennligst vent..

– Regjeringens liberalisering et paradoks

Rusomsorgen i Norge har vært under kritikk i mange år. Den ene regjeringen etter den andre har lovet å ta grep og løftet frem rusomsorgen som et prioritert område.

«– Norsk rusomsorg er ikke god nok. Den har alvorlig mange mangler,» daværende statsminister Jens Stoltenberg til VG i juli 2008.

«– Der er vi for dårlige fra a til å. Vi har sviktet i alle deler av rusomsorgen,» tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet i september 2009.

«– Ruspasientene er sviktet over lang tid, av alle politikere.» - nåværende helseminister Bent Høie i oktober 2013.

Høie er altså den siste i rekken som har varslet satsing på rusomsorgen. Samtidig vil regjeringen liberalisere alkoholpolitikken.

I januar varslet finansminister Siv Jensen endringer i alkoholloven. Regjeringen la deretter frem et forslag om å la Vinmonopolet holde åpent på nyttårsaften, julaften, påskeaften, pinseaften og på valgdager.

– Dette er modernisering og en tilpasning av hverdagen som vi mener er forenklende, sa Jensen da.

Rusforsker Thomas Clausen betegner liberaliseringen som et paradoks.

– Jeg er glad for at regjeringen vil satse på rusfeltet. Samtidig er det noe paradoksalt i at man liberaliserer tilgjengeligheten til alkohol, som er det rusmiddelet vi har sett er vanligst og mest involvert i volds- og drapssaker. Fra et samfunnsperspektiv er ikke økt tilgjengelighet den riktige medisinen, sier han.

Likt krav på hjelp

Helseminister Bent Høie vil ikke gå med på at det er noe paradoksalt i år myke opp alkoholpolitikken.

– Norge har den strengeste alkoholpolitikken i Europa og det har vi planer om å videreføre. Vi mener at å holde oppe Vinmonopolet på pinseaften er en del av den naturlige moderniseringen, sier Høie til NRK.

Han understreker derimot at alkoholavhengige skal ha samme rett på hjelp som personer som er avhengige av illegale stoffer.

– Vi er nødt til å bygge ut hjelpeapparatet for alle. Og så må vi være flinkere til å forebygge, sier Høie.

AKTUELT NÅ