– Du gikk hele tida med en redsel. 24 timer i døgnet

– Du gikk hele tida med en redsel. 24 timer i døgnet. Og skyldfølelse. Jeg trodde jo langt opp i voksen alder at det var min feil at jeg ble seksuelt misbrukt, forteller Lisbeth Lindberg Strand (57) til NRK.

Hun var bare fire år da hun kom til barnehjemmet i Bergen. Der ble hun og de andre barna misbrukt gjentatte ganger av en voksen mann.

– En gang kom kona hans inn idet han var i ferd med å gjennomføre et samleie med meg. Hun så veldig godt hva som var i ferd med å skje, og sa bare: «Unnskyld, her forstyrrer jeg visst», og gikk ut igjen og lukket døra, forteller Strand.

250 rettssaker i snitt hvert år

Tirsdag starter ankesaken mot ei mor som tidligere er dømt for seksuelle overgrep og vold mot sine to yngste barn og to nabobarn i den såkalte Alvdal-saken. I denne omgang er mora tiltalt for seksuelle overgrep mot sin datter i Gjerdrum.

Samtidig står et ektepar fra Romerike tiltalt for grove overgrep og voldtekter mot tre barn i flere år i en ankesak i Eidsivating lagmannsrett i Hamar.

Mandag ble det kjent at en bussjåfør fra Sørlandet er tiltalt for flere overgrep mot barn, ett av dem under 10 år.

Overgrepssaker tar stor plass i det norske rettssystemet. I løpet av de seks siste åra, har domstolene behandlet rundt 250 straffesaker med seksuelle overgrep mot barn i snitt hvert år, viser tall NRK har hentet fra Domstoladministrasjonen.

I noen av sakene kan folk være tiltalt for flere punkter. Derfor er det en viss overlapping av sakene, men dette gjelder trolig ikke mer enn femten til tjue prosent av sakene, sier domstolsadministrasjonen til NRK.

– Skremmende

– Det er et skremmende høyt tall. Samtidig som jeg også er redd for at det er veldig få av de reelle sakene som blir anmeldt, sier bistandsadvokat Trine Rjukan til NRK.

Hun har hatt mange saker som dreier seg om seksuelle overgrep mot barn, og mener det er store mørketall.

– Det ligger i sakens natur. Barn vil ofte utsatt for overgrep fra dem som står dem nærmest. Dette er tillitspersoner, og som gjør at de ikke vil tørre å melde fra overgrep. Mange av dem er også så små at de ikke helt forstår selv hva som skjer, sier Rjukan.

Flere overgrep anmeldes

Mangeåring jusprofessor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum, deler Rjukans bekymringer over barnas mulighet til å forstå hva som er straffbare handlinger, at det er mulig å si nei, eller anmelde forholdet.

– Vi har grunn til å tro at det er svært høye mørketall når det gjelder voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Ifølge undersøkelser blir kun et fåtall av hendelsene som finner sted anmeldt, sier Hennum til NRK.

På den andre siden peker Hennum på at flere overgrepssaker anmeldes i dag:

– Hvis vi ser på de lange trendene, så har det over tid blitt anmeldt flere saker, og tatt ut flere tiltaler når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, sier hun.

• SE SSBs statistikk over anmeldte seksuelle overgrep

Ulike årsaker

Ifølge jusforskeren kan det være mange ulike årsaker til at anmeldelsesstatistikken har økt over tid, men at forskningen ikke gir grunnlag for å si at det skjer flere overgrep i dag.

– Det er mer sannsynlig at det skyldes at flere anmelder, og at skole, barnevern og politi er flinkere til å avdekke seksuelle overgrep.

Hennum tror særlig at flere tør å anmelde egne seksuelle overgrep når de får høre om straffesaker der barn blir trodd på, og overgrepstiltalte dømt.

– Dette tror jeg kan være med på å gjøre at barn og unge voksne tenker at dette kan jeg fortelle om, dette tør jeg fortelle om, og de kommer til å tro på meg.

Til sammenlikning gikk antallet anmeldelser av seksuelle overgrep ned etter Bjugn-saken der den offentlige samtalen dreide seg om at barn fortalte fantasihistorier som var oppspinn, og den tiltalte ble frifunnet.

Stor pågang fra barn hos Røde Kors

Hos Røde Kors kimer det støtt og stadig i hjelpetelefonen. De siste åra har de sett en økning i antall barn som tar kontakt for å fortelle om overgrep, incest og voldtekt.

– I 2011 hadde telefontjenesten «Kors på halsen» 163 samtaler om dette, mens i 2013 var det så mange som 250 henvendelser, forteller Nelli Kongshaug, som leder «Kors på halsen».

– Disse henvendelsene handler oftest om nære relasjoner eller tillitsbrudd fra personer som står dem nært, som søsken, foreldre, søskenbarn, tanter og onkler, men også trenere eller andre rollemodeller som man møter i fritida.

Kongshaug sier det kan være flere årsaker til at henvendelsene har økt.

– Den kan være at det har blitt lavere terskel for å ta kontakt med en anonym hjelpetjeneste for å snakke om overgrep, eller medieoppslag som tar opp ting man kan relatere seg til, og forstå at de ikke er den eneste som opplever dette her, sier Kongshaug.

– En overgriper dreper barnets følelsesliv

I 2009 ble kompetansesentrene Statens Barnehus opprettet. De skal være et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, og hvor saken er politianmeldt.

Siden kompetansesentrene ble opprettet i 2009, har det vært en jevn økning av antall dommeravhør av barn i straffesaker. Ved Barnehuset i Oslo anslår man at antall saker har økt med rundt 100 flere hvert år. I 2013 utførte barnehuset i hovedstaden 681 dommeravhør av barn.

Tilbake i Bergen sitter Lisbeth Lindberg Strand igjen som voksen med en utrygghetsfølelse som aldri vil gi slipp.

Hun synes det er bra at mange overgrepssaker havner i domstolen, men mener rettssystemet må ta enda sterkere grep for å redde de sarteste av oss.

– Noen av dem som har opplevd overgrep forteller at de ikke blir tatt alvorlig nok. I tillegg er dommene altfor milde. Det en overgriper gjør er at de dreper følelseslivet og tryggheten til dette barnet, og det er noe dette mennesket drar med seg resten av livet, sier Strand.