Må vente over et halvt år på å komme «raskere tilbake»

Prosjektet ble skapt for å få sykemeldte raskere tilbake i arbeid, men Riksrevisjonen er ikke fornøyd med tempoet i «raskere tilbake»-satsingen.

– Det er i hvert fall et så langt tidsrom at det setter begrepet «raskere tilbake» i et visst perspektiv, sier Hans Conrad Hansen, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen.

Nå slår riksrevisjonen fast at ventetida for å få tilbudet er alt annet enn rask. Den er nemlig over et halvt år – i gjennomsnitt.

Satsingen har brukt om lag én milliard kroner i året siden opprettelsen i 2007.

– Hvis det hadde vært meg i den situasjonen ville jeg nok følt at oppfølgingen av meg ikke var som forventet, sier Hansen.

Må vente 196 dager

La oss ta et eksempel. Hvis du blir sykemeldt ved årsskiftet, vil både vinter og vår passere før du får tilbud om hjelp midt i juli en gang.

Sykemeldte må i gjennomsnitt vente hele 196 dager før de kommer inn i ordningen.

Det er for lenge, mener sykepleier Elise Roos Mangrud. Hun jobber ved rehabilitetssenteret Catosenteret, som får inn mange brukere gjennom «Raskere tilbake»-ordningen.

– Absolutt. Det å starte sent gjør at de helhetlige sammensatte plagene blir større underveis, sier Mangrud.

Hun sier folk hadde kommet mye raskere tilbake i jobb hvis de hadde kommet i gang med rehabiliteringen raskere.

– Jeg har tenkt det mange ganger, og jeg har også hatt mange brukere som sier akkurat dét. «Hvorfor begynte jeg ikke med dette før».

Departementet: – Kan skje raskere

Arbeidsdepartementet sier ordningen bare er én av flere for å få folk tilbake i jobb.

Men departementet innrømmer også at den kan bli bedre.

– Vårt signal er at dette kan skje raskere. Det er ingen tvil om at ordninger skal målrettes, sånn at vi får sykemeldte raskt tilbake i jobb, sier Kristian Dahlberg Hauge, statssekretær, arbeids- og sosialdepartementet.