330 kommuner ønsker at , Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat, skal utarbeide kart over hvor det er største fare for at skred og flom kan ramme i framtiden.
NVE har foreløpig bare kapasitet til å kartlegge mellom fire og seks kommuner i året.
Kan vente i 25 år
– Vi trenger mer kompetanse på dette området, sier direktør Anne Britt Leifseth i NVE.
Foto: NRKDet betyr at de 120 mest utsatte kommunene må vente i opptil 25 år med dagens tempo for å få kart fra NVE som viser hvor ekstremværet kan ramme neste gang. Dette arbeidet krever geologer og feltarbreidsekspertise, og dette er ikke ressurser som kommunene selv rår over.
I mellomtiden kan det være bygget boliger der flommen eller raset kommer i framtiden.
– Det er et omfattende arbeid, og materialet skal analyseres og vurderes i etterkant. Og så skal vi få fram kart. Vi må være sikker på at det er så riktig som mulig, slik at det blir et godt verktøy for kommunene, sier direktør i NVE, Anne Britt Leifseth.
LES OGSÅ:
LES OGSÅ:
– Begrenset kompetanse
Direktør Helge Eide i KS sier at kommunene ikke har råd til lå skaffe seg spesialkompetanse på egen hånd.
Foto: NRKHun er klar på at det er begrenset kompetanse på dette området her i landet, og at vi er avhengig av å bygge opp en slik kompetanse. Kommunenes interesseorganisasjon mener tempoet i arbeidet er altfor lavt.
– Siden NVE ble skredmyndighet i 2009 har fem kommuner fått et sånt faresonekart. Det kan bety at det blir gitt byggetillatelse på steder hvor det i ettertid viser at man ikke burde bygge, på grunn av fare og ras eller skred, sier Helge Eide, direktør i KS.
Han sier det er altfor dyrt for kommunene å hente inn denne informasjonen selv.
– Det koster mye penger for kommune, og det kreves spisskompetanse som ikke finnes i den enkelte kommune, sier Eide til NRK.
LES OSGÅ:
LES OGSÅ:
