Hopp til innhold

Høyre: – DNA-kø meget alvorlig

Høyre skylder på den forrige regjeringa for at DNA-analyse i politisaker går for tregt. Arbeiderpartiet avviser kritikken, og sparker ballen rett tilbake i fanget til den nye regjeringa.

Anders Werp

UTÅLMODIG: Første nestleder i justiskomiteen på Stortinget, Anders Werp (H), lover å finne en rask løsning på politiets lange ventetid på DNA-prøver. Hans løsning er å bruke flere private laboratorier til å analysere prøvene politiet henter inn under sin etterforskning.

Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRK

Onsdag avslørte NRK at det kan ta flere måneder før politiet får svar på DNA-prøver.

Straffesaker henlegges på grunn av den lange ventetiden, forteller politijuristenes fagforening.

– Tegner et meget alvorlig bilde

– Jeg reagerer veldig sterkt på dette. Det resulterer i at forbrytelser ikke blir oppklart, og forbrytere ikke blir pågrepet, sier Anders Werp til NRK.

Han er første nestleder i justiskomiteen på Stortinget for Høyre, og mener det er et rettssikkerhetsproblem at Folkehelseinstituttets avdeling for rettsmedisin har enerett på å gjøre samtlige DNA-analyser for politiet.

Han mener Norge mangler alternative miljøer som kan etterprøve DNA-analysene.

– Situasjonen og beskrivelsene som kommer fra politijuristene tegner et meget alvorlig bilde, som er politisk betinget av dem som har hatt flertall på Stortinget i mange år, sier Werp.

– Må bryte det offentlige monopolet

Ifølge Werp er det utelukkende politikernes feil at den problematiske situasjonen har oppstått.

– Høyre har gjentatte ganger tatt opp med den rødgrønne regjeringa at vi må få et større mangfold av analyseinstiutter i Norge, men dette ble avvist av den forrige regjeringa, sier Werp.

Han sier dagens borgerlige regjering allerede i samarbeidserklæringen og regjeringsplattformen har med at de ønsker et bredere DNA-analysemiljø i Norge.

– Dette har høy prioritet for oss fordi det må gjøres noe med dette raskt. Jeg er veldig utålmodig på dette.

Hadia Tajik

– PRIVATISERING IKKE NOEN LØSNING: Leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap), mener Høyre selv bør rydde opp i køproblemet siden de sitter i regjering, istedenfor å skylde på tidligere regjeringer.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Ifølge Werp er løsningen på lang ventetid å åpne opp for at private analysefirmaer kan gjøre DNA-analyser for politiet.

– Vi må bryte det offentlige monopolet, og få inn flere aktører, og det må skje raskt, sier Werp.

Han forteller at politiet i England i stor grad benytter seg av både offentlige og private laboratorier, og at de har gode erfaringer med dette.

– På bakgrunn av de engelske tilbakemeldingene, så kan jeg ikke se noen bakside med dette.

Vil heller gi mer penger til statlige laboratorier

– Jeg deler politijuristenes bekymring. Det er klart at DNA-analyse er et nyttig spor når man skal oppklare en sak, sier leder av justiskomiteen på Stortinget, Hadia Tajik (Ap).

Hun avviser Werps kritikk mot den rødgrønne regjeringa.

– Det var den forrige regjeringa som gjorde det mulig i det hele tatt å ta i bruk et DNA-register for å oppklare kriminalitet, noe som har vært en stor suksess.

Ifølge Tajik ga hennes regjering mer penger til folkehelseinstituttet for at de skulle klare å ta seg av flere analyser. I tillegg åpner Ap for å etablere flere, statlige laboratorier som kan utføre DNA-analyser for politiet.

– Hadde vi fortsatt sittet i regjering, så hadde vi økt denne kapasiteten ytterligere. Nå er det Høyre som sitter i regjering, og det må være naturlig å forvente at Høyre tar tak i de problemene som er her i dag, sier hun.

– Werp og Høyre tar feil

Ifølge Ap-politikeren tar Werp og Høyre feil når de ønsker å åpne opp for at private laboratorier kan analysere DNA-prøver for politiet.

– Det blir ikke mer kapasitet om man tar penger fra en offentlig aktør og gir pengene til private aktører.

– Det er dessuten et viktig prinsipp at det er et offentlig ansvar å oppklare kriminalitet. Derfor mener jeg at man nettopp må styrke ressursene til Folkehelseinstituttet isteden, slik at de kan håndtere flere DNA-prøver, sier Tajik.

Hun utdyper at en privat aktør og deres eierskap og tilknytninger kan gjøre at noen setter spørsmålstegn ved integriteten til testingen av DNA-prøvene, og dermed også rettssikkerheten til personene som er innblandet i saken.

– Det ville være svært uheldig for kriminalitetsbekjempelsen om den type situasjoner oppstod, legger hun til.

– Men kan man ikke snu på det, og si at dersom man bare har én aktør som gjør alle analysene, så kan man ikke etterprøve de prøvesvarene de kommer fram til?

– Det er fullt ut mulig å bygge opp flere offentlige aktører og miljøer innen DNA-feltet i tillegg til Folkehelseinstituttet, men det å sette arbeidet ut til private vil ikke øke kapasiteten, men bare flytte ressursene.

Kripos: – Ønsker å ta DNA mer i bruk

NRK fortalte tirsdag om at Oslopolitiet har gjenåpnet 30 voldtektssaker etter nye DNA-funn.

Ved å registere DNA av lovbrytere i vinning og narkotikasaker, mener Kripos at flere saker oppklares.

– Det er potensiale i politiet til å ta enda fler DNA-prøver, så vi jobber med det å få økt registring, sier Lena Reif, som er leder i Kripos´ seksjon for seksuallovbrudd.

Hun synes politiet i dag har gode nok muligheter til å bruke DNA i etterforskningsarbeidet.

– Hva skal til for å ta enda flere ved bruk av DNA?

– Det er at mulighetene og verktøyet blir benyttet fullt ut. Vi har fått utvidede muligheter i fjor, og forholdene ligger til rette for at vi skal ta det virkemiddelet mer i bruk, sier Reif.

AKTUELT NÅ