Listhaug: – For de fleste er Russland trygt

Rundt 70 personer ble i løpet av helga transportert fra ulike mottak i Nord-Norge til Ankomstsenter Finnmark i Sørvaranger. Dit kom den første bussen tirsdag ettermiddag for å frakte de første personene tilbake over grensa til Russland.

• Les også: Russland dropper kravet om at flyktningene må sykle

SV-leder Audun Lysbakken fikk tidligere tirsdag innvilget en anmodningen om å stille spørsmål til innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug ved møteslutt i Stortinget tirsdag. Fra talerstolen ville han vite hvilke kriterier som ligger til grunn for returen av asylsøkere til Russland. Han nevnte kritikken som har kommet fra forskjellige organisasjoner, FN og advokater de siste dagene og ukene.

– Har opphold eller multivisum

– Kan statsråden forsikre Stortinget om at Norge ikke sender tilbake flyktninger som risikerer å bli videresendt til land der de kan risikere forfølgelse, tortur, umenneskelig behandling eller død? spurte Lysbakken.

Listhaug snakket om presset som var på asyl- og mottakssystemet i en lengre periode i høst, og hvor nødvendig det var å finne tiltak på Storskog.

– Regjeringen mener at for de fleste tredjelandsborgere er Russland et trygt land. I utgangspunktet skal de nektes å få realitetsbehandlet søknaden dersom de har opphold i Russland, men med visum av kortere varighet kan det være nødvendig med en ytterligere vurdering på den konkrete faren for retur, svarer Sylvi Listhaug.

– Alt regjeringen har er et håp

Listhaug forsikret også om at hun vil møte FNs flyktningutsending for å snakke om utsendelsene og at hun skal gå grundig gjennom kritikken fra FNs høykommissær for flyktninger. Nærmest samtidig som utspørringen av Listhuag foregikk kom beslutningen Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om ikke å hastebehandle utsendelse av asylsøkere fra Norge til Russland.

– De fleste vil bli sendt tilbake til vanskeligere forhold enn de har levd under i Norge. Men det betyr ikke at vi ikke skal eller bør gjennomføre slike returer. Alle uttransporterte på nåværende tidspunkt har multivisum eller oppholdstillatelse i Russland.

Audun Lysbakken var langt på vei fornøyd med svaret.

– Svaret fra statsråden er ganske klart. Hun kan ikke gi noen forsikring. Alt regjeringen har er et håp om at Russland har et fungerende asylsystem. FN sier at de ikke har det. Og skal vi være ærlige i dette rommet, så vet vi at Russland ikke har et velfungerende asylsystemet.

Ny instruks

24. november kom regjeringens instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda som sa at asylsøkere som kom over grensa fra Russland ikke skulle få realitetsbehandlet sine asylsøknader, men sendt rett tilbake over grensa. Det har ført til kritikk fra FNs høykommissær og flere andre hold.

Samtidig var det et bredt flertall i Stortinget som sikret at hastevedtaket kunne gjennomføres.

– Jeg ber partiene som sikret flertallet for vedtakene i november om å slutte å si at regjeringen har ansvaret. Alle som har vært med på disse vedtakene har et ansvar for konsekvensene. Vedtaket var uansvarlig, sier Lysbakken.

Også KrFs Geir Toskedal Venstre-leder Trine Skei Grande uttrykte bekymring for om Norges internasjonale forpliktelser.

– Jeg er for et Storting som kan kaste seg rundt og gjøre grep når ting utfordrer oss. Med når vi både setter høringer og vedtaksprosedyrer til side, samtidig som vi setter de rettsinstanser vi har laget til å kontrollere dem til side, da gambler vi med mange viktige verdier i det norske samfunnet samtidig, sier Skrei Grande.

Under årets første spørretime på Stortinget fikk også statsminister Erna Solberg flere spørsmål om Norges håndtering på grensa er innenfor norske internasjonale forpliktelser og flyktningkonvensjonen.

– Vi har brukt den fremste folkerettslige kompetansen vi har for å diskutere disse reglene. Vi mener vi er innenfor, svarte Solberg.