SSB brukte 125 millioner kroner på nettsider – nå er lenker døde

Hvis en forsker eller student skal undersøke hva som virkelig er grunnlaget for noe i en akademisk artikkel eller oppgave slår de gjerne opp kildene.

Etter 1. mars i år har mange kildehenvisninger til Statistisk sentralbyrå (SSB) dog bare gitt svar som dette:

«Siden ble ikke funnet – 404: Du har dessverre havnet på en side som ikke finnes. Informasjonen som var på denne siden er høyst sannsynlig flyttet, fått nytt navn eller fjernet fordi den er utdatert.»

Eller brukere blir videresendt til forsiden for ssb.no eller generelle statistikkemners forsider

Fellestrekket er at man ikke kommer til de tallene eller dataene som lenken egentlig viste til.

Alt skyldes tekniske problemer etter at SSB lanserte nye nettsider den 1. mars i år. Det skjer etter en nesten seks år lang prosess og kostnader på 125 millioner kroner.

Hannemyr: – Lenkefeilene kunne vært unngått

Gisle Hannemyr ved institutt for informatikk hos Universitetet i Oslo både forsker og underviser om datasystemer og nettsteder.

IT-mannen mener SSB kunne unngått lenkeproblemet om de hadde gjort ting riktig.

– Dette skjer nok dessverre oftere enn man ønsker på internett. Likevel trenger det ikke være slik. SSB kunne på enkel måte sørget for at dette fungerte selv da de la om nettsidene, sier Hannemyr til NRK.

Hannemyr forklarer at de som styrer nettsidene kunne brukt en kjent modul på webserverne sine for å oversette gamle lenker til nye sider.

– Så jeg håper fortsatt at SSB når de oppdager at dette skaper problemer tar på seg oppgaven med å gjøre det, forklarer Hannemyr.

Han mener at både folk flest, ansatte og studenter ved høyere utdanning bør kunne stille høyere krav til SSB enn mange andre nettsteder. Hannemyr ser for seg merarbeid for mange på grunn av lenkefeilene, og tror det også slår tilbake på statistikkbyrået.

– I tillegg til at det er ugreit for oss som forskere går dette også utover dem selv. De framstår som en mindre profesjonell ressurs når mange lenker plutselig slutter å fungere. De risikerer å få sure og mindre fornøyde brukere, sier UiO-forskeren.

– Hva anbefaler du dem?
– Jeg vil anbefale SSB å bruke de kronene det koster for å få på plass en oversending fra gamle lenker til nye nettsider, svarer Hannemyr.

Brukte titalls millioner på konsulenter

I 2007 startet SSB arbeidet med å lage nye nettsider for offentlig statistikk i Norge. Planen var at arbeidet skulle koste 12 millioner kroner.

Først 1. mars i 2013 kunne nettsidene lanseres – etter at det var brukt 125 millioner kroner.

I fjor kunne nettstedet digi.no fortelle hvordan statistikkbyrået hadde latt oppgraderingen drøyes betydelig ut i tid. Kostnadene hadde også vokst langt ut av de opprinnelige budsjettene.

Blant annet viste en gjennomgang at SSB har brukt store summer på eksterne konsulenter:

• 35 millioner kroner på eksterne konsulenter viste tallet i 2012
• og 35 millioner kroner på intern timebruk

– I tillegg er vi inne i en periode hvor vi også bruker penger, innrømte SSBs kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum til digi.no i juni 2012.

Det Norske Veritas evaluerte prosjektet, og kom med meget sterk kritikk.

Les mer: SSB-nettside dyr og forsinket

Nå i mars 2012 bekrefter SSB til NRK at den totale prislappen er kommet opp i 125 millioner kroner så langt. Av dette er om lag 30 prosent interne lønnskostnader og om lag 30 prosent nødvendig infrastruktur.

Problem for forskning og studenter

– Hvis det er tilfelle er det veldig uheldig for brukeren, sier viserektor for utdanning Kuvvet Atakan ved Universitetet i Bergen om problemet med at lenker til SSB i akademiske rapporter nå gir feilmeldinger eller ikke sender brukere helt fram.

Atakan som sitter i ledelsen ved universitetet jobber blant annet med masterprogrammene for studentene.

Både studenter som skriver masteroppgaver og forskere som publiserer akademiske artikler og avhandlinger bruker SSBs statistikker som kilde i stor grad. Med internetts inntog har statistikkene blitt enda lettere tilgjengelig for både dem og folk flest. Ved bruk av alle former for grunnlagsdata skal studenter og forskere vise til kilden, og det skjer SSB-data ofte ved en lenke.

Nå er det dog mange kildelister som har lenker som ikke virker lengre.

Etter at NRK ble kjent med problemet har vi tatt flere stikkprøver i publiserte masteroppgaver fra norske universiteter. De viser at akademiske oppgaver levert for bare få måneder siden nå har ikke-fungerende lenker.

– Jeg regner med at SSB ser på rutinene på nytt, og sjekker om det er mulig å fikse lenkene igjen. Vi håper at det blir ivaretatt på en så god måte som mulig, sier viserektoren ved Universitetet i Bergen.

– Hvorfor er det et problem for forskning?
– Det gjør jobben vanskeligere. Da må man spore opp informasjonen manuelt og da går man tilbake til gamle løsninger der man må kontakte opphavet til informasjonen direkte.

– Det er også et større problem fordi det påvirker etterprøvbarheten av forskning. Det er allerede et voksende problem i den digitale tidsalderen, sier Atakan.

Atakan stusser over at nylanseringen av nettsidene til SSB fører til dette.

– Digitale løsninger skal jo tvert imot gjøre arbeidet enklere. Så det er jo et tankekors dette, sier han til NRK.

SSB: – Vi gjør så godt vi kan

Konfrontert med problemet med lenker som ikke lenger fungerer forklarer SSB at nettstedet deres har et enormt omfang.

Totalt hadde det gamle nettstedet rundt 500 000 sider. SSB opplyser at dette ikke skal være tapt, men ikke alle lenker fungerer lenger.

– Vi gjør så godt vi kan for å hjelpe de som har brukt lenker fra de gamle nettsidene, sier fagdirektør for kommunikasjon Siv Nordrum hos Statistisk sentralbyrå til NRK.

SSB opplyser at de har arbeidet med å lage omskrivningsregler fra gamle lenker til nye nettsider slik Gisle Hannemyr beskriver.

– Vi har laget mellom 1 500 og 2 000 omskrivningsregler fra gammel til ny web. Vi hadde rundt 500 000 sider på gammel web, og det aller meste av dette er omskrevet, men i mange tilfeller er det ikke mulig å lage lenker rett til det opprinnelige innholdet. I disse tilfellene leder vi brukerne til den siden som ligger nærmest den gamle lenken lå på, forklarer Nordrum.

Det er derfor studenter, forskere og andre brukere ender på generelle emneforsider når de vil ha en spesiell statistikktabell innen emnet.

– Hva har dere å si til forskere og studenter som er avhengige av å finne fram?
– Vi har laget et helt nytt nettsted med helt ny struktur, og vi har full forståelse for at det er vanskelig for erfarne brukere å finne fram, spesielt nå i en overgangsfase. Samtidig er det veldig lite av det innholdet vi har produsert siden vi begynte med webformidling i 1993 som er fjernet. Det er der, men det ligger noen ganger på et annet sted enn tidligere. Vi håper og tror at alle brukere – både erfarne og nye – vil sette pris på de nye sidene, men vi forstår at det vil ta tid for noen å venne seg til dem, sier kommunikasjonsdirektøren.

– Når dere har brukt ressurser og tid på nyutvikling av ssb.no – har dere ikke tatt høyde for å ta vare på gamle lenker?

– Vi har som nevnt brukt mye tid på dette. Vi har gjort mye mer enn det som er vanlig i webomlegginger i denne størrelsesordenen. Det kan alltids gjøres mer, men til slutt er det et kostnadsspørsmål, sier SSB-lederen.

SSB opplyser at utviklingen av de nye nettsidene ennå ikke er ferdig. Arbeidet med å rette feil og forbedre brukeropplevelsen fortsetter og alle som finner problemer kan melde fra på egne skjema inne på nettstedet.

Digitale forskningsdata generell utfordring

Viserektoren ved Universitetet i Bergen forteller NRK at tilgang og lagring til forsknings- og bakgrunnsdata faktisk er en voksende utfordring med mer bruk av digitale verktøy.

– Grunnprinsippet er at dataene skal være tilgjengelige for å gjøre forskningen etterprøvbar. Jeg håper at det blir oppmerksomhet rundt denne problemstillingen, sier Kuvvet Atakan i Bergen.

Universitetet i Bergen diskuterer og jobber selv nå med hvordan de kan ta bedre vare på forskningsdata i alle sammenhenger fra store til små prosjekter.

– Vi må se på hva vi kan gjøre for å tilgjengeliggjøre forskningsdata generelt, sier Atakan.

Han mener det er viktig at det etableres gode systemer for å ta vare på bakgrunnsdata, og gjøre innsyn mulig med enkle fremgangsmåter.

– Universitetene får stort sett tilgang til forskningsresultater, men det bør også gjelde forsknings- og bakgrunnsdata. For hvis vi ikke får tilgang til alle dataene kan vi ikke se om forskningen er etterprøvbar, forklarer Atakan.

Viserektoren ved Universitetet i Bergen forteller at det i den digitale tidsalderen spesielt er digitale data fra de litt mindre prosjektene som er en utfordring.

– I gamle dager hadde man gjerne rutiner for arkivering av ulike data alt fra museal samlinger til arkiver av bøker og annet skriftlig materiell. Store databaser er ofte ivaretatt i nasjonale sammenhenger eller forskningssamarbeid. Hvis man klarer å ivareta og vedlikeholde data på den måten er det bra, men i mindre datasamlinger i enkelte prosjekter er det dog kanskje ikke like gode systemer. Da ligger kanskje dataene på den enkelte forskers datamaskin eller i et skap, sier Atakan.