Leksehjelp er et frivillig tilbud til alle skoleelever som føler de trenger ekstra hjelp til leksene.
- Her er det stille og rolig og jeg får med en gang hjelp med leksene når jeg trenger det, forteller 10 år gamle Arbi Dautou.
En dag i uken får Arbi og resten av elevene ved Flatåsen skole i Trondheim besøk av en frivillig fra Røde Kors som svarer på spørsmål om lekser.
De svake uteblir
Halvparten av norske skoler tilbyr i dag hjelp med leksene etter skoletid, og målet er at sosiale forskjeller skal viskes ut. Men en ny rapport fra SINTEF kan tyde på at det er lettest å få skoleflinke til å møter opp for leksehjelp.
- Det er både ressursterke og ressurssvake elever som benytter seg av tilbudet, men vi tror de svakere elevene oftest uteblir fra hjelpen og utfordringen er å få alle til å delta, forteller forsker Halvdan Haugsbakken til NRK. Han har evaluert 34 leksehjelp-prosjekter rundt om i Norge på oppdrag fra Utdanningsdirekoratet.
I evalueringen uttrykker en del av prosjektlederne som gir leksehjelp at de opplever at det kanskje først og fremst er de sterke elevene med allerede gode resultater som møter opp for hjelp med leksene fordi de ser nytten av å delta.
Forsker Halvdan Haugsbakken sier til NRK forteller at det er stor variasjon i hvor mye besøk tilbudet har over landet.
- Jo eldre elevene er, jo vanskeligere er det å nå ut til dem, sier Haugsbakken som kan vise til gode besøk på barneskolene.
Populært
En dag i uken får 5. klassingen Arbi og resten av elevene ved
Flatåsen skole i Trondheim besøk av en frivillig fra Røde Kors som svarer på spørsmål om lekser.
Lene Grøterud Leer som er ansvarlig for Røde Kors leksetjenesten i Trondheim har vært leksehjelper de to siste årene. Hun tror kanskje de svake elevene er flaue over resultatene sine.
- De svakeste elevene er muligens redd for å bli sett ned på fordi de er svake fag og at de derfor velger og ikke møte opp, sier Leer som inviterer absolutt alle til å få hjelp med leksene.