Bruker 7000 kroner natta på privat sykepleier til mor

Bærum: tirsdag formiddag: – Hei mamma. Frode Rise bøyer seg ned over sykesenga og gir moren et kyss på panna.

Hun er 91 år, og har en kropp som begynner å merke et langt liv.

Her ved Bærum sykehus er det 4 døgn siden moren ble operert for brudd på lårbeinet, og skal i tråd med samhandlingsreformen sendes tilbake til sykehjemmet hun bor på for videre oppfølging.

Men familien mener hun er for dårlig. Hun må ha mer tilsyn og stell enn det

sykehjemmet kan gi mener de.

– Vi er redde for at mamma ikke vil få tilstrekkelig hjelp, sier Frode. Vi har bestemt oss for å leie inn privat sykepleier.

På Risenga sykehjem hvor moren bor, er det 1 hjelpepleier på 19 pasienter på natta. 1 sykepleier har ansvaret for 104 pasienter fordelt på 6 avdelinger.

– Å operere med en sykepleier på over 100 pasienter er å være slem med de eldre, sier Frode.

– Hvis du har smerter og ikke får smertestillende, hvis du er sulten og ikke får mat, hvis du må på toalettet og må gjøre i bleie så er det ikke noe verdig alderdom, sier han.

Han mener de ansatte ikke klarer å være nok tilstede når det er så få på jobb.

– De gamle plages inn i døden i Norge, sier Frode. Det er ingen som ønsker det men det er konsekvensen av hvordan vi driver dette her, sier han.

Mor ynker seg i sengen. Hun har vondt i låret og det er vanskelig å spise og drikke. Frode holder den rynkete hånda, moren er sliten av stemmer. Hun vil hvile.

Klokka 22 søndag kveld. Gry Landøy fra Prima Omsorg er på vei inn på Risenga sykehjem. Mor er overført til sykehjemmet hun bor på, og Gry er leid inn som privat sykepleier og nattevakt. Hun skal sitte inne på rommet hennes hele natta.

– Sover hun? Gry møter søsteren til Frode i den mørklagte gangen. Det er tomt og stille, de eldre er lagt til sengs. Søsteren til Frode har vært her hele kvelden og skal reise hjem når Gry kommer.

Familien betaler omlag 7000 kroner pr natt til det private firmaet for å få en privat sykepleier som bare passer på mor.

De er en av flere firmaer som selger slike tjenester og som ser at utviklingen er enorm.

Gry setter seg ned i stolen i det spartanske rommet. Familiebilder på bordet av en smilende eldre dame vitner om en en gang sprek pensjonist, på døra henger bilde da hun var 20 år.

En gang en støtte i samfunnet, nå er det hun som trenger hjelp.

I mørket sitter Gry og følger med. Det er vanskelig for mor å trykke på knappen som tilkaller personalet. Og med 18 andre pasienter på avdelingen, kan det ta litt tid før nattevakta kommer.

At Gry er her gir Frode og søsteren ekstra trygghet.

Klokka er 21 torsdag kveld: Frode er på sykehjemmet. Moren sover godt fra midnatt og familien har bestemt at det holder at de bytter på å være tilstede fram til da. Det er slitsomt fordi jobb og familie krever sitt.

- Det er nattbemanningen jeg er ekstra kritisk til, sier Frode. Det verste som skjer er hvis det ikke er bemanning på en avdeling og noen blir alvorlig syke.

Han sier det er generell plaging av de som bor her at man ikke får gå på toalettet på natta men må bruke bleie, det ikke alle som synes det er så koselig.

– Vi var redde for at mor skulle prøve å krabbe ut av senga på natta og falle på gulvet selv om det er sengehest, sier Frode. Han forteller at hun har prøvd det når hun skulle på toalettet.

Familien ba om ekstra bemanning når mor skulle bli tilbakeført til sykehjemmet, men de fikk beskjed om at det krevde et ekstra vedtak i kommunen. De måtte skrive søknader og da ville dagene gå. Derfor bestemte de seg for å leie inn personell selv.

Han sier de tror der var vel anvendte penger å bruke over 7000 kroner pr natt på ekstrahjelp. Beinbruddet gror og mor friskner til.

– De ansatte på sykehjemmet synes det er fint at vi leier inn ekstra folk, sier Frode, fordi vi avlaster en hard arbeidssituasjon for de som jobber her.

Han sier det er håpløst at situasjonen er slik, men samtidig bra at de har ressurser nok til å gjennomføre det. Sykehjemmet har ikke reagert hverken positivt eller negativt i følge Frode.

Bemanningen er god nok

– Det er alltid en faglig vurdering rundt behovet for bemanning og eventuelt tilleggsbemanning, skriver Gunnhild Bergsaker i Norlandia Care til NRK.

De driver sykehjemmet for Asker kommune og sier at tilleggsbemanning settes inn når fagpersonale vurderer det som nødvendig.

Bergsaker uttaler at det i utgangspunktet er helt i orden at pårørende leier inn ekstra personell for å passe på beboere.

Hun skriver at det uansett er vi og vårt fagpersonale som har det faglige ansvaret for beboeren. Vårt mål er at alle beboere og pårørende skal føle seg trygge for at Risenga sikrer faglig forsvarlighet døgnet rundt, skriver hun.

Spesialmadrass for å unngå liggesår

Sykehuset anbefalte og Frode og familien ønsket en spesialmadrass, en dynamisk luftmadrass, til mor for å unngå liggesår, men fikk avslag fra sykehjemmet. Madrassen er fylt med luft og flytter trykket rundt slik at det ikke blir vedvarende press på verken korsbein, hæler, skuldre og rygg, eller noe annet sted av kroppen.

I stedet leide de selv en slik dynamisk luftmadrass til 2000 kroner i måneden.

– Jeg er litt oppgitt og har nesten sluttet å være sint, sier Frode. Det er ikke ord for det. Vi har råd til det, sier han.

For å unngå liggesår bør pasienten snus hver annen time. Frode tror at hvis de ikke hadde leid inn denne madrassen hadde hun hatt helt rød og opprevet hud på ryggen.

For han tror ikke at det er nok personell ved sykehjemmet til å snu moren så ofte.

Gunnhild Bergsaker i Norlandia Care skriver i en epost at beboeren kom til Risenga sykehjem fra sykehuset, med en spesialmadrass. Pårørende ordnet denne spesialmadrassen før vi hadde tatt noen vurdering av beboer.

Klasseskille?

– Det blir et klasseskille, innrømmer Frode. Han sier at som gammel Arbeiderpartivelger synes han ikke noe om den tanken.

– Du føler et behov for dine nære, sier han, og du kan da ikke la være å gjøre det du føler er rett for familien fordi du er med på å lage et klasseskille.

– Det kjennes ikke bra, men jeg ser ikke hvordan vi skulle latt være å gjøre det.