– Noen taper og noen vinner på omleggingen. De uføre som ligger an til å tape mest, vil få kompensert det gjennom en treårig overgangsordning, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) til VG.
Han sier kompensasjonen samlet vil utgjøre i overkant av 600 millioner kroner de neste tre årene, hvorav 330 millioner legges inn i statsbudsjettet for 2015.
– Nå som vi skal kombinere trygd og arbeid, må skattesystemet for de uføre endres.
Kompenserer
Uføretrygdede med lånegjeld vil få redusert fradragsprosenten fra 55 til 27 prosent. For uføre som har gjeld vil det gi et ganske stort inntektstap.
– Det er dette tapet vi vil kompensere i tre år, som en overgangsordning, sier Eriksson.
Endringen gjennomføres for å få flere uføre til å jobbe.
– Dagens ordning gir for få impulser for uføre til å jobbe. Allerede ved 1G vil inntekten bli avkortet mot uføretrygden. Nå som vi endrer ordningen, vil det lønne seg å kombinere trygd med arbeid. Det betyr at det blir mer lønnsomt å være ufør, sier Eriksson.
Slik slår det ut
Han skisserer overfor VG hvordan det nye systemet vil slå ut:
1. – De som kun har uføretrygd, og som ikke har gjeld. De får det samme som i dag.
2. – Neste gruppe er minstepensjonister med minste uføreytelse, som har gjeld. De vil komme bedre ut enn i dag. Det dreier seg om rundt 45 000 uføre med lav uføretrygd-ytelse, som vil tjene mellom 3000 og 6000 kroner. De som har lavest uføretrygd og ikke gjeld, kommer ut omtrent som i dag.
3. – Så har du gruppen som har uføretrygd og litt gjeld. Det er de som kommer noe dårligere ut. Det er omkring 34.000 uføre som vil tape mellom 3.000 og 6.000 kroner, eller opptil 500 kroner måneden; altså en gruppe som får omtrent det samme, sier Eriksson.
4. – Så er det de uføre som har en del gjeld, som vil ha stor nytte av overgangsordningen på tre år. Dette gjelder 50.000 uføre, som ville kunne tapt fra 6.000 kroner til 20.000 kroner fra i år til neste år.
