Lege: – Jeg fikk tilbake nattesøvnen da jeg sluttet som hjertelege

– Sett haken din der og stirr inn i linsen, sier Svein Ove Semb til pasienten på den andre siden av øyeapparatet.

Semb er øyelege og leter etter tegn på endringer i linsen og øyebunnen hos pasienten. Han har doktorgrad innen basal hjerteforskning, men spesialiserte seg som øyelege for noen år siden.

– Jeg ville ha tilbake kontroll over natten og søvnen min. Som hjertelege har du tøffe nattevakter for å redde folk som er dødssyke, sier han til NRK.

Øyeoperasjoner er som regel ikke like akutte og det er mulig å ha en mer normal arbeidsuke.

– Legene har mistet makt

Etter mange år som sykehuslege driver Semb egen øyeklinikk sammen med flere andre leger. Her foretar han øyeoperasjoner og opererer bort overflødig hud på øyelokk hvis det er medisinsk nødvendig.

Han mener at legenes status og myndighet har endret seg dramatisk de siste 20 årene.

– Det er blitt tøffere å være sykehuslege, sier Semb.

Selv foretrekker han å jobbe utenfor sykehusene og i stedet samarbeide med det offentlige helsevesenet som såkalt avtalespesialist.

Det vil si at pasientene som oppsøker ham har henvisning fra fastlege, optiker eller andre sykehusleger.

En glede med fornøyde pasienter

Med legefar og en mor som var sykepleier vokste han opp med medisin og legevitenskap og pasienter på døren som en del av barndommen.

Han visste tidlig at han ville bli lege og tok realfag på videregående.

– Jeg liker å arbeide med mennesker. Det å kunne operere pasienter med for eksempel grå stær gjør at man får fornøyde og glade pasienter. Man føler at man er til nytte for samfunnet og for enkeltindivider. Det kjennes tilfredsstillende å hjelpe pasienter med dårlig syn slik at de ser godt igjen.

– Hva kreves for å bli en god lege?

– Det kreves en genuin interesse for å hjelpe andre og evne til å føle empati og sette seg inn i pasientens problemer. I tillegg kreves det god logisk tenkning og evne til analyse.

Redd for å gjøre feil

– Hva er det beste og verste med jobben?

– Det beste med jobben er å føle at man hjelper mennesker og gjør noe nyttig. Det gir en indre tilfredsstillelse å føle at man er til for andre og ikke bare flytter penger som for eksempel en aksjemegler.

– Det verste med arbeidet mitt er at man hele tiden har i bakhodet at dersom man gjør en feil kan det få store konsekvenser. Dersom jeg for eksempel skulle gjøre feil under et kirurgisk inngrep som ville føre til en alvorlig komplikasjon eller overse en alvorlig diagnose, det er alle legers mareritt.

Noen episoder fra sin legetid husker han bedre enn andre.

– Jeg husker en gang en pasient som satt på stolen fremfor meg og som helt uventet fikk hjertestans. Jeg var heldigvis godt trent med hjerte og lungeredning og i løpet av et minutt hadde pasienten fått elektrosjokk og regelmessig hjerterytme igjen. Han forsto ikke hvor heldig han var som ikke fikk hjertestans 15 minutter tidligere ute på gaten.

– Hvilke muligheter gir utdannelsen?

– Legestudiet gir flere muligheter. Man kan arbeide klinisk med pasienter både på sykehus og som privatpraktiserende. Man kan drive forskning og undervisning og mange leger finner også jobber innen legemiddelbransjen og farmasøytisk industri.

– Hva tjener du?

– En avtalespesialist tjener helt avhengig av egen innsats. Har man få pasienter per dag blir lønnen deretter. En sykehuslønn tilsvarende min stilling som overlege og førsteamanuensis med både klinisk arbeid, undervisning og forskning som jeg hadde før jeg begynte som privatpraktiserende var mellom 600.000 og 900. 000 kroner.

Ansvar og krav

– Hvilket råd vil du gi til unge som vurderer dette studiet?

– Hvis du ønsker å ha en meningsfull jobb og hjelpe mennesker er dette en fantastisk jobb. Men vær innstilt på tøffe arbeidsdager, og på at ting ikke alltid er like godt organisert. På et nytt sykehus som AHUS har for eksempel ikke overlegene egne kontorer, men de har traller de skal transportere lærebøker og utstyr rundt med. Legene sitter på fellesrom når de skal diktere taushetsbelagte journalnotater og fordype seg faglig, forteller han.

Dette er arbeidsforhold han mener kan bidra til at sykehuslegene opplever mindre lojalitet til arbeidsplassene sin.

Likevel angrer han ikke på eget studievalg og sier han ville valgt samme yrke igjen. I takt med at befolkningen blir stadig eldre, vil det i fremtiden være store behov for leger, mener Semb.

– Vi øyeleger får mer og mer å gjøre. Jo eldre folk blir dess mer problemer får de med øynene, sier Svein Ove Semb.