Krever like regler for å forhindre «trynefaktor» i barnehageopptak

– Man må presse seg fram, sier småbarnspappa Daniel Warren.

Han har allerede vært innom to barnehager i jakten på plass.

– Jeg tok med ungen min og sa fra at jeg jobber akkurat i nærheten og fikk sjefen til å skrive en god referanse, forteller Warren når NRK møter ham og datteren på trilletur i Oslo.

Utdanningsbyråd i Oslo, Anniken Hauglie fra Høyre, sier «alle vet» at det er mulig for fortvilte foreldre å kontakte private barnehager og sette seg på liste der.

– De private barnehagene har jo muligheten til å sette sine egne vedtekter og sånn sett velge sine barn på en annen måte enn de kommunale har, sier hun til NRK.

– Kan velge bort de vanskelige barna

I Oslo er det i dag 785 barnehager med omlag 36 000 barn. Av disse er 425 private og 360 kommunale.

Mens kommunen fastsetter opptakskravene for de kommunale barnehagene, har de private barnehagene stor frihet til å fastsette egne krav i sine vedtekter. Ofte er det snakk om bedriftsbarnehager som gir forrang til barn av ansatte, eller borettslagbarnehager som prioriterer barn i nabolaget.

Men Hauglie frykter at de ulike reglene også fører til at de private barnehagene lettere velger bort barn som vil kreve mer ressurser og oppfølging. NRK har snakket med flere kommuner som reagerer på at de i opptaksrunden blir sittende igjen med de barna som de private ikke tar inn.

– Det kan også være barn med særskilte behov eller andre behov for tilrettelegginger som de kommunale må ta fordi de private sier nei til det, sier Hauglie til NRK.

Vil hindre forskjellsbehandling

Loven slår fast at alle barnehager, både private og kommunale, må prioritere barn med nedsatt funksjonsevne i opptaksrunden. Men mens mange kommuner, som for eksempel Bærum og Bergen, også krever at de kommunale barnehagene prioriterer barn av enslige forsørgere, kan de private selv velge om de vil ta hensyn til slike sosiale forhold.

Nå vil Hauglie at de samme opptaksreglene skal gjelde for både kommunale og private barnehager.

– Det betyr at foreldre kan søke barn til de barnehagene de vil og at barnehagene må ta inn de barna som søker uavhengig av hvem barna er og hvilke behov de har, så det blir jo sånn sett en likere fordeling, sier hun.

Artikkelen fortsetter under videoen:

I Oslo kommune har de et vedtak om at alle nye barnehager skal komme i privat regi.

– Og da sier det seg selv at det er enda viktigere at de private barnehagene også er åpne for alle, legger hun til.

Hauglie får støtte fra Lena Jensen, som leder Foreldreutvalget for barnehager.

– Foreldre som har ressurser til å vise fram ungen sin, og som kjenner noen i barnehagen eller andre foreldre med barn der, blir prioritert foran andre. Slik kan vi ikke ha det. Derfor må vi få et forutsigbart og rettferdig system, sier hun til NRK.

Kunnskapsministeren vil se på regelverket

Mange har hørt anekdoter om snekkeren som får barnehageplass i bytte mot løfter om vedlikeholdsarbeid, eller bekjente av barnehagestyreren som får «snike i køen». Men ingen vet hvor utbredt denne praksisen er. Det er aldri foretatt noen kartlegging eller tilsyn som har sett opptakspraksisen etter i sømmene.

– Vi kjenner ikke omfanget av dette, men også jeg har hørt historier. Det første jeg synes regjeringen bør gjøre er å sørge for en systematisk undersøkelse av hvordan bildet ser ut, sier SVs Bård Vegar Solhjell.

I en debatt på Politisk kvarter på NRK P2 tirsdag morgen gikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) langt i å love at regjeringen skal sette i gang et arbeid for å sjekke om opptakskravene blir fulgt.

For selv om private barnehager selv bestemmer opptakskravene, er det ikke slik at de fritt og vilkårlig kan velge hvilke barn de vil ta inn.

– De kan sette objektive og etterprøvbare krav for sin barnehage, sier Røe Isaksen.

– Systemet har mange fordeler

Han forstår bekymringen til partifelle Hauglie i Oslo, men samtidig mener han at dagens system har en rekke fordeler.

– Blant annet at hvis du oppretter en borettslagbarnehage eller en bedriftsbarnehage, så er ikke den åpen for alle, det mener jeg er en fordel. Den andre fordelen er at flere barn får barnehageplass med dagens regelverk fordi private tar inn mange som ikke har rett til plass, og det betyr at ventetiden for foreldrene blir kortere, sier han.

– Men ser du ingen ulemper ved det?

– Jo, det er selvfølgelig at kommunene da får en uforholdsmessig stor del av rettighetsbarna (de som har krav på plass, journ. anm). I tillegg har vi sagt at vi ønsker en likebehandling av private og offentlige barnehager, og da er det naturlig å se på om opptaksreglene vi har i dag slår urimelig ut, sier han.

– Hva synes du om at foreldre viser fram sin lille og tar med referansebrev fra sjefen i håp om barnehageplass?

– Det er helt sikkert noen uheldige praksiser rundt det, sier Røe Isaksen.

Private barnehager avviser kritikken

Viseadministrerende direktør i Private barnehagers landsforbund, Jørn-Tommy Schjelderup reagerer på Hauglies fremstilling av situasjonen i Oslo.

– For det første er det per dags dato ikke økonomisk likebehandling, og det er lov om Samordnet opptak. Det er barnehagemyndighetene, altså kommunene i Norge, inkludert Oslo, som styrer Samordnet opptak.

Han sier opptaket er en ryddig prosess med en rekke kriterier.

– Hvis et barn har spesielle behov og foreldrene ønsker seg til en privat barnehage så gjør man det man kan for å få det barnet til den barnehagen, sier Schjelderup.

Han synes regelverket fungerer godt slik det er i dag og ønsker ikke å endre det.

Schjelderup sier han vet at desperate barnehageforeldre jakter plass, men at loven om Samordnet opptak er god og fungerer bra i dag:

– Vi får jo tilbakemeldinger fra foreldre i en fortvilet situasjon, spesielt i Oslo kommune hvor det er mangel på plasser som er problemet, og det er klart at da tyr man jo til tiltak som å gå rundt til barnehagene og spør og be om det, avslutter han.