Hopp til innhold

Kritisk skadde pasienter fraktes til sykehus uten kompetanse

Kritisk skadde pasienter sendes til lokalsykehus som ikke har kompetanse på nødkirurgi. – Det kan være forskjellen mellom liv og død for en pasient, sier leder av traumesenteret ved St. Olavs Hospital, Bent Åge Rolandsen.

Kurs i Krigskirurgi

Et traumeteam øver på nødkirurgi på en gris. Når en pasient blir kritisk skadd i en trafikkulykke er det viktig å komme raskt til behandling.

Foto: Ellen Omland / NRK

I Forsvarets leir på Sessvollmoen er 140 kursdeltagere samlet. Dette er kirurger, anestesileger og anestesisykepleiere. De er her for å lære hvordan man skal behandle kritisk skadde pasienter. For disse pasientene kan tiden det tar å komme fram til et sykehus være forskjellen mellom liv og død.

Helseregionene har bestemt at de mest alvorlig skadde pasientene skal sendes til et traumesenter, enten Ullevål universitetssykehus, Haukeland, St. Olavs Hospital eller UNN i Tromsø. Men ofte er det lange avstander og da må pasienten raskt til et lokalsykehus for å få stoppet blødninger og bli stabilisert.

Kurs i krigskirurgi

Kursdeltagere øver seg på skuddskader på en gris.

Foto: Ellen Omland / NRK

Et kurs i nødkirurgi er obligatorisk for kirurger i traumeteamene ved de lokalsykehusene som har traumemottak. NRK har hentet inn en oversikt fra Helseregionene over hva slags kompetanse lokalsykehusene har.

Den viser at flere lokalsykehus har kirurger som er ansvarlig lege for traumeteam – uten å ha dette kurset. Over halvparten av lokalsykehusene i Helse Sør-Øst har kirurger som behandler alvorlig skadde pasienter uten kurs. Heller ikke Stavanger universitetssykehus eller Namsos sykehus oppfyller kravene.

Tidskritisk

– Vi har en pasient som er skutt i magen.

En av kirurgene forklarer for en instruktør på krigskirurgikurset. Men neste gang de møter en alvorlig skadd pasient kan det være en trafikk- eller fallulykke.

Ifølge Statens vegvesen ble 699 personer hardt skadd i trafikken i 2012. Skader som var livskritiske.

Bent Åge Rolandsen

Bent Åge Rolandsen er leder for traumesenteret på St. Olavs Hospital i Helse Midt-Norge. Han sier pasienter ikke bør sendes til sykehus som ikke har kompetanse på nødkirurgi.

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

– Det er veldig viktig at sykehusene har kompetanse til å ta imot de alvorlig skadde pasientene.

Instruktør Bent Åge Rolandsen er leder av traumesenteret ved St. Olavs Hospital. Som tidligere kirurg i Forsvaret, med tjenestetid i Afghanistan, vet han hvor viktig det er å stoppe blødninger og få stabilisert pasienten raskt.

– På kurset for hvordan man skal operere lærer man andre teknikker enn det som er vanlig ved planlagte operasjoner, sier Rolandsen.

Han forklarer at en alvorlig skadet pasient ikke vil tåle samme inngrep som man bruker ved planlagte operasjoner.

– Det betyr at pasienten enten vil dø på operasjonsbordet, eller på intensivavdelingen etterpå, fordi operasjonen tar for lang tid, sier han.

Ofte er problemet lang transporttid fra skadestedet til sykehuset, og pasienten er derfor allerede fysiologisk dårlig. Derfor tåler ikke pasienten en lang operasjon i tillegg, forklarer Rolandsen.

– Hvor viktig er det at denne kunnskapen finnes på lokalsykehusene?

– Det er det som avgjør om disse pasientene dør eller overlever, sier han.

Rolandsen sier at hvis sykehuset ikke har denne kompetansen, er det bedre at de blir fraktet til et sykehus lenger unna.

Plan for traumepasienter

I 2006 la et utvalg med Olav Røise i spissen fram en rapport om traumesystemet i Norge. Den viste hvordan Helse-Norge behandlet de mest kritisk skadde pasientene. Der kom det også forslag til hvordan sykehusene burde bli organisert for å klare å behandle de alvorlig skadde pasientene.

Blant annet at lokalsykehusene måtte ha kompetanse og ressurser til å stoppe og stabilisere indre blødninger.

De hardest skadde pasientene skulle fraktes direkte til et traumesenter. Hver helseregion bestemte hvilket sykehus som skulle ha spesialkompetanse på dette. I Helse Sør-Øst er dette Oslo universitetssykehus, i Helse Vest er det Haukeland universitetssykehus, i Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital og i Helse Nord er det UNN i Tromsø.

Flere lokalsykehus ble definert som traumemottak, det vil si at de skulle ha kompetanse og utstyr til å behandle og stabilisere alvorlig skadde pasienter. På grunn av lange avstander til et traumesenter er det ofte nødvendig for pasienter å bli fraktet til et lokalsykehus for å stoppe akutte blødninger før det fraktes videre.

I 2010 vedtok Helse Sør-Øst, Helse Vest og Helse Nord at forslagene fra traumerapporten skulle følges. I 2012 vedtok Helse Midt-Norge det samme.

Men etter 2 til 4 år finnes det fortsatt flere lokalsykehus der hovedkirurgen i traumeteamet ikke har denne kompetansen.

– Det er det som gjør at man kan skille denne pasientgruppen om de dør eller overlever

Bent Åge Rolandsen

Alle kan ikke nødkirurgi

NRK har bedt helseregionene om en oversikt over nødkirurgi. I Helse Nord ville de ikke gi ut en oversikt på sykehusnivå, men totalt for hele regionen.

Den viser at de fleste kirurgene ved lokalsykehusene har kurs i nødkirurgi, men at de har problemer med å dokumentere dette. Når det gjelder vikarleger i traumeteamene er det flere som ikke har nødkirurgikurs.

I Helse Vest hadde de ikke oversikt over kompetansen i lokalsykehusene men henviste til helseforetakene ettersom det er deres oppgave å innføre dette. NRK har bedt helseforetakene om en oversikt. Vi har ikke fått svar fra Helse Førde og Helse Fonna.

Stavanger universitetssykehus opplyser at av deres kirurger som er teamledere ikke har alle kurs i nødkirurgi.

De skriver i en e-post at: "det vil derfor kunne være traumeleder som ennå ikke har tatt kurset, grunnet utskifting i stillinger og derved oppgaver. Det gjøres en individuell vurdering, før oppgaven tildeles, blant annet med hensyn til evaluerte øvinger."

I Helse Midt-Norge har ikke alle kirurger som er teamledere i traumeteamet det obligatoriske kurset i nødkirurgi. Blant annet mangler kirurger ved Namsos sykehus dette. Bent Åge Rolandsen er den som undersøker hvor langt lokalsykehusene har kommet med å sende kirurgene på kurs.

Hva tenker du om at det blir sendt pasienter til sykehus som ikke har kompetanse?

– Det skal ikke sendes pasienter til sykehus som ikke har kompetanse, da er det bedre å sende pasienter til et sykehus lenger bort, sier han.

Kurs i Krigskirurgi
Foto: Ellen Omland / NRK

Det blir jo sendt pasienter til lokalsykehus uten kompetanse fordi det er vedtatt at de er et traumemottak?

Ja, innrømmer Rolandsen og sier at det er beklagelig at de ikke har oppnådd rett kompetanse enda. Men han sier samtidig at sykehusene vil få det i løpet av året.

Fagdirektør i Helse Midt-Norge, Henrik Sandbu innrømmer at kompetansen ikke er på plass til tross for at Helse Midt-Norge vedtok kravet i 2012.

– Vi vet at kompetansen ikke er helt til stede på sykehusene i dag, sier Sandbu. Men vi har ingen indikasjoner på at de sykehusene som tar imot hardt skadde pasienter ikke behandler de som de skal.

Men det kan skje at det sendes pasienter til sykehus som ikke har kompetanse?

I verste fall kan det skje.

Over halvparten mangler

Styret i Helse Sør-Øst vedtok kompetansekravene i 2010, men 4 år etter er det fortsatt store mangler i kompetanse ved lokalsykehusene. Over halvparten av lokalsykehusene har kirurger i traumeteamene som ikke har nødvendig nødkirurgikurs.

Tallene er hentet inn i september i fjor, men ble behandlet i direktørmøtet i Helse Sør-Øst i forrige uke.

Direktør for medisin og helse i Helse Sør-Øst, Alice Beathe Andersgaard sier det er stor gjennomtrekk og turnover av leger ved alle lokalsykehusene.

– Det vil alltid være sånn at noen av legene ikke har disse kursene, sier hun.

Andersgaard innrømmer at de gjerne skulle sett at alle teamledere har disse kursene, men slik er det ikke.

Hun mener likevel at flere sykehus de siste månedene har sendt sine kirurger på kurs. Hun kan derimot ikke si noe om hvor mange dette er snakk om.

Krigskirurgi

– Hva vil dere øve på nå?

Spørsmålet stilles av instruktør Bent Åge Rolandsen. Grisen som det øves på er i full narkose og de må utnytte tiden. Det kursdeltagerne ser nå er så anatomisk likt man kan komme et menneske. Det kirurgene lærer her kan redde liv neste gang de ser det de kaller en multitraumeskade på operasjonssalen.

– Hva med en ødelagt milt? foreslår en rundt bordet.

Skadeomfanget for de mest kritisk skadde pasientene er stort, og det handler om tid når ulykken er ute. Kirurgen og traumemottaket må handle raskt.

Har det tatt for lang tid å få denne kompetansen på plass på sykehusene når det er mellom 4 og 2 år siden helseregionene vedtok dette?

– For en som ivrer for denne pasientgruppa, så vil det alltid føles som om det har tatt for lang tid. Men samtidig vet man at det tar lang tid å bygge opp kompetanse og et system, sier Bent Åge Rolandsen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger