Ruspasienter sendes hjem: Kommuner frykter vold og drap

Knuste vinduer. Rasert kjøkkeninnredning. Griseri på veggene. Slik ser det ut i en av de kommunale boligene i Våler kommune i Hedmark. Boligen ligger midt i et boligfelt fullt av barnefamilier.

– Her har det bodd en som var altfor syk til å bo her. Og da går det ut over boligen, sier Katinka Schjerven Eriksen.

Hun er ruskonsulent i Våler og skal hjelpe de dårligste rus- og psykiatripasientene som bor i kommunen. Det er ikke alltid like enkelt, spesielt når hun ikke kan – eller tør – å gå inn til pasientene.

– Vi har blitt utsatt for drapstrusler og vold. Pasientene er ofte så syke og så utagerende at vi ikke kan gå inn til dem. Da får de heller ikke den hjelpen de skulle hatt, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Frykter flere drap

NRK har gjennomført en omfattende spørreundersøkelse blant norske kommuner om innbyggere med psykiske lidelser som ruser seg. 240 av landets kommuner, altså over halvparten, har svart på undersøkelsen. Dette svarer kommunene på spørsmål om vold og drap:

• 32 prosent – eller hver tredje kommune – frykter alvorlige voldsepisoder og/eller drap
• 27 prosent svarer at de ofte eller svært ofte er plaget med voldsepisoder i nærmiljøet

Mange av kommunene har de siste tre årene opplevd drap. I sommer ble en person drept og partert i en kommunal bolig i Hareid i Møre og Romsdal. Den kommunale boligen lå midt i et boligfelt.

I september ble en mann funnet drept i et kommualt hybelhus på Kvaløya i Tromsø. En annen mann er fortsatt savnet, men politiet tror at også han er drept.

I begge sakene står de siktedes psyiske helse sentralt.

• Se NRKs undersøkelse her
• LES OGSÅ: Kommuner slår alarm: Klarer ikke å håndtere psykisk syke ruspasienter
• LES OGSÅ: Plasserer alvorlig psykisk syke i slike containere

– Med hendene i lomma

I Våler kommune sier ruskonsulent Katinka Schjerven Eriksen at de ofte er redde på jobb, og at de frykter å bli utsatt for vold. Hun beskriver jobben som svært krevende, og at kommunen ikke er i stand til å håndtere disse pasientene på en forsvarlig måte.

– Vi har ikke skuddsikre vester eller håndjern. Vi har heller ikke belter til tvang eller medisiner vi kan tvinge i dem. Vi står der på en måte med hendene i lomma, sier hun.

– Hvordan er det å ha ansvar for en så vanskelig pasientgruppe?

– Vi opplever at vi ikke har noe særlig å tilby dem når de kommer hit. Vi er ikke på jobb på kveldstid og i helgene blant annet, og det er ofte da de trenger oss mest, svarer Eriksen.

Ruskonsulenten opplever at mange av pasientene blir dårligere når de kommer tilbake til kommunene etter opphold i psykiatriske institusjoner.

– Veldig ofte ser vi at de blir dårligere når de kommer ut til kommunen igjen, sier hun.

I Våler kommune, som i mange andre kommuner, må politiet rykke ut for å hjelpe til med å håndtere rus- og psykiatripasientene.

– Er de til fare for seg selv og legen ikke vil legge inn, så er faktisk glattcelle det eneste alternativet . Det er ingen heldig situasjon, sier lensmann Jørn Arild Flata i Solør og legger til:

– Glattcelle er en dårlig løsning. Dette er personer som trenger hjelp fra fagkyndige. De burde vært innlagt på psykiatrisk sykehus, svarer lensmannen.

(Artikkelen fortsetter under grafikk-karusellen)

Fra statlig til kommunalt ansvar

Kommunene fikk større ansvar for helsetjenestene da samhandlingsreformen trådte kraft 1. januar 2012. Statlige oppgaver ble flyttet ut i kommunene, også oppgaver knyttet til pasienter innen rus og psykiatri.

Snart tre år etter at samhandlingsreformen kom, er signalene fra kommunene entydige. Oppgavene knyttet til pasientene er for store og kompliserte, er svaret fra flertallet av kommunene.

«Pasienter som utskrives til kommunen er langt fra ferdig behandlet», skriver en av kommunene i NRKs spørreundersøkelse.

En annen kommune skriver: «Kommunen sitter med tikkende bomber og vet det, men har ikke mulighet til å gjøre noe med det innenfor dagens lovverk.»

– Vi har ikke kompetansen. Vi har ikke sjans å gi dem skikkelig hjelp. Psykiatritilbudet blir bygd ned. Vi prøver så godt vi kan, men ressursene og kompetansen strekker ikke til ute i kommunene. Staten må ta ansvar, uttalte Giske-ordfører Knut Støbakk (KrF) til NRK i går.

I Giske kommune plasserer de nå disse pasientene i stålcontainere, langt borte fra folk flest. Containerne er sikret mot hærverk. Toalettet er i stål. Lampa i taket er dekket med gitter.

«Svært ustabile»

I NRKs spørreundersøkelse svarer mer enn hver tredje kommune, 38 prosent, at de ofte eller svært ofte opplever trusler. 40 prosent av kommunene må ofte eller svært ofte håndtere hærverk. De tyngste pasientene kan være en fare for seg selv og andre.

En av kommunene skriver følgende til NRK:

«En gruppe som er svært ustabile. Det er til enhver tid fare for alvorlige voldsepisoder, både mot personalet og omgivelsene.»

– Per i dag er vi ikke rustet til å ta i mot disse pasientene, ikke i det hele tatt. Vi kommer til kort med personell, vi kommer til kort med tilpassede boliger, og oppfølging etter klokken halv fire. Vi har heller ikke nok kompetanse, sier ruskonsulent Katinka Schjerven Eriksen.