Sigurd Klomsæt ble 15. august 2012 fratatt advokatbevillingen fordi han var anklaget for å ha lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen 3. februar 2012. Klomsæt var bistandsadvokat i 22. juli-saken.
Advokaten ble først frifunnet i Oslo tingrett, men Borgarting lagmannsrett opphevet frifinnelsen. Nå tar han saken til Høyesterett.
«I Borgarting lagmannsrett har ikke retten klart å beskrive det straffbare forhold. Det er ikke noe åsted, det er ikke noen handling beskrevet, det er ikke beskrevet hvordan det straffbare forhold skulle kunne finne sted,» skriver Klomsæts forsvarer, Arvid Sjødin i anken til Høyestrett.
– I et sivilisert samfunn, kan man ikke la uriktige anklager bli stående. Klomsæt har store forventninger til at Høyesterett skal rette opp i dette, sier Sjødin til NRK.
I ankebrevet skriver Sjødin at det ikke finnes noen tekniske beviser eller vitner som kan fortelle hvordan informasjonen fant veien fra Klomsæt til mediene. Lagmannsretten blir også kritisert for å «ikke sette hen til at politiets hovedvitne i saken har innrømmet å snakket usant når det gjelder avgjørende forhold i tilknytning til saken.»
I tingretten vedgikk politioverbetjent Ole Jørgen Hafredal, som utstyrte bildene med vannmerke, for første gang at han tok feil da han tidligere hevdet at man ikke kunne endre merkingen uten å gjøre bildene uskarpe.
- Les:
Kildejakt
Sjødin mener avgjørelsen til Høyesterett vil avklare spørsmålet om hvorvidt kildevern er et reelt prinsipp i Norge.
– Det er rart å hevde at det eksisterer et prinsipielt standpunkt om kildevern i Norge. Kildevernet er kun illusorisk, så lenge man tillater at politiet jakter på kilder, mener Sjødin.
Han håper at Høyestrett gjennom sin beslutning i Klomsæt-saken vil vise at «dette ikke er akseptabelt.»
– Norge er forpliktet gjennom EUs menneskerettskonvensjon artikkel 10 å beskytte pressens kilder, sier Sjødin.
- Les:
Overrasket over dom i lagmannsrett
Etter dommen i lagmannsretten for en måned siden, uttrykte Klomsæt at han var overrasket over utfallet.
– Dette er nedslående og meget overraskende, sa Sigurd Klomsæt i en kommentar til NTB.
– I en sak hvor politiets hovedvitne er tatt i uriktig forklaring på vesentlige punkter, hvor sikkerhetsopplegget er beskrevet som katastrofalt og hvor flere vitner hevder at det umulig kan være jeg som har gjort dette, har retten ikke engang funnet at det er «rimelig tvil», mener han.
Statsadvokat Kristian Jarlen på sin side, var tilfreds med avgjørelsen i lagmannretten. Han mener lagmannsretten hadde en grundigere sak å ta stilling til enn dommerne i tingretten.
– Det har vært ført flere vitner og saken har vært bredere lagt opp. Det har også vært bevis i lagmannsretten som ikke var tilgjengelige i tingretten. Dommen i lagmannsretten er grundigere og går i større grad inn i sakens realiteter enn det som var tilfelle i tingretten, sa Jarlen til NTB.
Han mener dommen er viktig, og særlig av to grunner.
– Det er en stor belastning for fornærmede, pårørende og andre vitner at det de forklarer blir spredt videre til uvedkommende. For det andre er det viktig at politiets arbeid ikke blir vanskeliggjort gjennom lekkasjer av slik karakter. Det er viktig for politiet å få straffesaker så godt opplyst som mulig, sier han.
- Les:
Anklaget for lekkasjer
Fredag 3. februar 2012 publiserte VG, NRK, TV 2 og Aftenposten bilder og bevismateriale i 22. juli-saken, som politiet få timer før hadde distribuert til over 170 bistandsadvokater.
Bildene viste blant annet terrorsiktede Anders Behring Breivik etter pågripelsen på Utøya, samt bilder fra Breiviks gutterom i morens leilighet på Skøyen i Oslo.
Politiet hadde merket bildene med unike koder, og to av de lekkede bildene hadde Klomsæts kode.
Klomsæt har hele tiden benektet å ha noe med lekkasjen å gjøre, og nektet å vedta forelegget på 20.000 kroner som han ble ilagt av Asker og Bærum politidistrikt.
