Kjøper «wow-faktor» av interiørarkitekter

– Det som blir edgy med disse lampene, er at det skaper en wow-effekt når du kommer inn i rommet.

Interiørarkitekt i Intro design, Veronica Johnsen, pakker ut tre sorte lamper. De skal henge på en hylleknekt i gangen i et nyinnkjøpt hus i Lillestrøm.

Stadig flere kjøper hjelp til å få en ny stil i boligen sin. Tall NRK har hentet inn fra fem av de mest populære interiørarkitene, viser at omsetningen i snitt har økt med 22 prosent de siste tre årene. Til og med Jonas Gahr Støre har hatt interiørarkitekt, skriver biograf Nina Stensrud Martin og Erik Aasheim i boka «Jonas».

– I perioder har vi så stor pågang at vi har ventelister, forteller Veronica Johnsen.

Firmaet hun jobber i har ansatt en ekstra interiørarkitekt i år.

– Før fikset vi husene våre selv. Hva har endret seg?

– Jeg tror at det med hjem er veldig viktig i vår kultur. Vi vil imponere med hjemmene våre. At vi har en bedre økonomi er også vesentlig.

– Ville koste på oss noe ekstra

Erland Rustebakke er en av dem som har lagt hele boligen sin i en interiørarkitekts hender: Farger, materialer, møbler, lamper. Målet er å fjerne 1970-tallet og erstatte det med en gjennomgående stil.

– Vi syntes det var vanskelig å innrede boligen selv, sier Erland.

– Det skal bli innbydende, men samtidig funksjonelt, skyter Johnsen inn og viser frem en ny «wow-effekt»: En svær lampe som skal henge over spisestuebordet.

Rustebakke nikker gjenkjennende.

– Vi hadde lyst til å prøve noe nytt. Vi har kjøpt et hus hvor vi skal bo over lengre tid. Da syntes vi det var litt gøy å koste på oss noe ekstra.

Har råd til luksus

Nettopp det at nordmenn har mer penger mellom hendene enn noen gang, gjør at vi kan kjøpe luksus.

NRK har undersøkt flere områder som er i vekst, blant annet mat på døra, privat catering og vaskehjelp.

• Les også: Forsker om par med vaskehjelp: – Kjøper seg likestilling

Men hva sier det om oss at vi ikke vasker våre egne toalett eller plukker ut hvilken sofa som skal stå i stua?

– Blant annet at tradisjonene gir mer og mer slipp, svarer førstelektor ved BI, Per Espen Stoknes.

– Vi har begynt å gi slipp på det nøysomme og puritanske i kulturen vår og kjøper tjenester fra folk som er spesialisert på det.

Organisasjonspsykologen, som står bak boken «Penger og sjel», sier holdningene våre gravis har endret seg fra idealisme til materialisme de to siste tiårene. Dette kombinert med at nordmenn generalt har mer penger, fører til at folk kjøper mer tjenester.

– Vi er jo avsindig rike i vår tid. At det slår inn på vår livsstil og måten vi bruker vår tid og våre penger på er veldig klart, sier Stoknes.

Forbrukerøkonom i Nordea, Elin Reitan, tror voksne par med fulltidsjobb, barn og god økonomi rett og slett føler at det er nødvendig å kjøpe seg mer tid.

– En travel hverdag kombinert med at man skal realisere seg selv gjør at det er nødvendig å betale for slike tjenester for mange. Det er også stadig mindre tabu å kjøpe for eksempel vaskehjelp i hjemmet.

Vaskehjelp er stuerent

Det reflekteres også i en spørreundersøkelse der 15 prosent svarer at de betaler for vaskehjelp, mot fire prosent i år 2000.

– Jeg ønsker meg vaskehjelp selv. I fremtiden.

Magdalena Cirin sitter på knær og leter frem noen gjenglemte sokker under senga. Hun og kollega Elzbieta Golop bruker tre timer på å vaske en liten treromsleilighet på Bøler i Oslo.

– Det er veldig praktisk. Man får tid til familien. Det vil jeg også ha. I Polen sier man at han som lager sko, ofte ikke har sko selv. Sånn er det med oss også, sier hun.

Når Kaja Hjorthol seks timer senere åpner døra etter en lang dag på jobb, bryter hun ut i et tilfreds sukk.

– Å, det er jo helt fantastisk å komme hjem til helt nyshinet hus, sier hun og skryter av jobben Golop og Cirin gjør.

Da Hjorthol flyttet sammen med Lars Leganger i fjor høst bestemte de seg med en gang for å få vaskehjelp.

– Vasking er ofte roten til de store kranglene når man bor sammen. De kranglene ville ikke vi ha.