Hellas er en "trojansk hest for Russland innad i EU", beskrev en studie fra 2007, der forholdet mellom Russland og EU-landene ble kartlagt.
– Tradisjonelt sett er Hellas det mest Russland-vennlige landet i EU og NATO, sier Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
Grekerne har ikke kommet til enighet med kreditorene og betalte ikke milliardavdraget på et lån fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som skulle vært betalt ved midnatt.
Hardt rammet
Etter at Alexis Tsipras ble tatt i ed som ny statsminister i Hellas, var den russiske ambassadøren den første på offisielt besøk. Og videre har Tsipras og Russlands president Vladimir Putin møttes flere ganger for å diskutere fremtiden.
– Tradisjonelt har handel mellom Russland og Hellas vært veldig viktig. Men de siste årene har flere store russiske investeringer blitt satt på vent etter press fra EU og USA, sier Asimina Michailidou, forsker ved senter for europaforskning.
- Les også:
Etter Russlands annektering av Krim har EU jevnlig kommet med nye sanksjoner mot det store landet i øst. Motreaksjonene fra Russland har rammet Hellas hardt, ved at greske bønder har blitt utestengt fra det russiske markedet. Tsipras har tydelig vist motstand mot EUs sanksjoner mot Russland og det ble også spekulert i om Hellas ville legge ned veto mot ytterlige sanksjoner.
– Det skjedde ikke på det siste møtet. Selv om stemmer i Hellas er imot sanksjonene mot Russland, har alltid det offisielle Hellas støttet opp om dem, sier Godzimirski.
– Veldig naivt
I møtene mellom landene har det blant annet blitt diskutert om Hellas kan få unntak fra motsanksjonene fra Russland, sånn at de igjen kan eksportere, og ellers prøve å styrke handelssamarbeidet.
– Putin har uttalt at de vurderer å lette motsanksjonene for Hellas og Ungarn og gi dem tilgang til fruktmarkedet igjen, sier Godzimirski.
Økonomisk hjelp skal ikke ha vært noe tema når statslederne har møtt hverandre.
– Den nåværende regjeringen har gjort det klart at de ønsker mer handel med Russland, men de har også gjort det klart at det ikke finnes noen løsning utenfor EU, sier Michailidou, som har svært liten tro på at Russland kommer til å redde Hellas ut av krisen.
– Den greske regjeringen er veldig naive hvis de søker Russland om hjelp ut av denne situasjonen. Jeg tør ikke tenke på hva Putin da vil ha tilbake. Men det er legitimt at regjeringen ønsker mer handel og at andre land skal investere i Hellas. Det handler om å overleve.
Religion og ideologi
Det nærmer seg 1000 år siden paven i Roma og paven i Konstantinopel skilte lag og dannet det som ble den katolske og ortodokse kirken. Ortodoksien er et dypt og felles kulturgrunnlag mellom Russland, Hellas og andre ortodokse land.
– Hvor mye kan det spille inn i denne situasjonen?
– Kulturell og religiøs tilknytting vil alltid ha betydning, men her er det de store pengebeløpene som virkelig betyr noe, mener Godzimirski.
– Religion er et av de kulturelle båndene, men handelsinitiativet er av en ren økonomisk karakter. Men det gjør det enklere for befolkningen å forstå hvorfor man ser mot Russland, sier Michailidou.
Erik Oddvar Eriksen er professor i Statsvitenskap og europaekspert. Han peker på at det er det venstreradikale partiet Syriza som styrer i regjeringskontorene i Aten.
– Russland har historisk sett søkt mot de sosialistiske og venstreorienterte partiene i Europa, hevder Eriksen.
Likevel er kommunismens og Sovjets tid over og Godziminski mener det ikke lenger er naturlig for Putins kapitalistiske Russland å se til venstre.
– Men det er en historie som stikker dypere enn som så, selv om Russland har blitt kapitalistisk, mener Eriksen.
– Er det sannsynlig at Hellas forlater EU og vender mot Russland?
– Hvis Syriza kaster kortene og hele systemet kollapser, så er det vanskelig å vite hva som skjer. Da må de søke en måte å redde seg på, sier Eriksen.
Han tror likevel vi er et stykke unna den situasjonen nå.
– Et politisk spill
Et annet spørsmål er hvorvidt Russland har så mye penger de kan gi til Hellas, siden landet selv sliter økonomisk. Sanksjonene har rammet landet hardt og den lave oljeprisen hjelper ikke akkurat på.
– Hellas trenger mye penger og det er usikkert om Russland har de pengene. De kunne sikkert skvist ut noen midler fra ett eller annet sted, men det er en uoversiktlig situasjon i Russland også. Da må de se på det som veldig viktig å gå i en allianse med Hellas, sier Kari Due-Andersen, sjeføkonom i Handelsbanken, som dermed heller ikke tror at Russland blir løsningen for Hellas.
Godziminzki tror det handler mye om et politisk spill fra Putin sin side.
– En ting er å spille poker, men noe annet er å heve innsatsen. Det er neppe vilje i Russland til å hjelpe Hellas med så mye penger. Putin bruker en teknikk med splitt og hersk og det er i hans interesse å holde konflikten gående og forsøke å undergrave samholdet i EU, mener Godzimirski.
– Møtene mellom Tsipras og Putin har primært handlet om handelsavtaler, men selvfølgelig har de også en annen mening. EU kan se det som et signal fra Hellas, at «enten hjelper dere oss, eller så går vi til Russland». Det kan ikke ignoreres og er nok en del av Tsipras strategi, legger Michailidou til.
Voksende misnøye
Etter at Hellas ikke overholdt betalingsfristen ved midnatt lever usikkerheten videre i uforminsket grad. På søndag skal det etter planen det greske folket få si ja eller nei til det siste forslaget Tsipras og regjeringen har fått på bordet. Fram mot avstemningen har både ja- og nei-siden hatt hver sin store demonstrasjon i Aten.
- Les også:
- Les også:
Selv om usikkerheten er stor er det, ifølge ekspertene. mye som skal til for at Hellas skal kaste kortene med EU og begynne å spille med Russland i stedet.
– Jeg tror det er et godt stykke dit. Resten av Europa er så viktig, både politisk og sikkerhetsmessig, at Hellas ønsker å være med i EU. Hellas er også NATO-medlem, så veien til Russland er tross alt lang, sier Kari Due-Andresen.
– Samtidig er det voksende misnøye med situasjonen og det kommer an på forhandlingsklimaet videre. Blir det verre, kan det være at Hellas søker nye alliansepartnere.