Kamptolker er drapstruet og på flukt

Rundt 50 afghanske kamptolker som har jobbet sammen med norske styrker i ISAF-operasjonen i Afghanistan, søkte om opphold i Norge. 23 fikk asyl, deriblant tolken Faizullah Muradi som kjempet en offentlig kamp mot Norge for å få bli i landet.

Men over halvparten av kamptolkene ble etterlatt i det krigsherjede landet da nordmennenes oppdrag var utført, til tross for at flere av dem har bred dokumentasjon på jobben de gjorde. Flere stridstolker, som NRK har vært i kontakt med, sier de er drapstruet av Taliban. De lever på flukt i hjemlandet eller utlandet.

– De sa: «Så fort vi får tak i deg, dreper vi deg. Får vi ikke alle opplysningene om resten av tolkene, dreper vi», forteller en av kamptolkene til NRK.

Onsdag 7. januar er saken tema i en høring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomite. Der skal det utredes hvorvidt kamptolkene skal få beskyttelse og arbeidstillatelse i Norge.

• Les også: Faizullah Muradi: – Rydd opp i rotet, la kamptolkene bli!

– Jeg kan ikke dra tilbake til landet mitt

Faizullah Muradis kamp for å få bli i Norge var lang. Vedtaket om å utvise han ble omgjort, men ingen andre stridstolker har etter dette fått omgjort sine vedtak.

Mer enn 7000 nordmenn har deltatt i krigen i Afghanistan. De afghanske mennene forteller at de har bidratt til at norske soldater kunne løse oppdrag på en best mulig måte i Afghanistan. Disse menneskene lever nå i skjul på ulike steder, med trusler fra Taliban.

– Jeg kan ikke dra tilbake til landet mitt. Det er svært farlig å arbeide for hæren, sier en av tolkene.

Stridstolkene forteller at de har stått skulder ved skulder med norske soldater. De sier at de har gjort tjeneste i norsk uniform, vært bevæpnet med norske våpen og stått skulder ved skulder med norske soldater.

– Jeg er veldig redd og utrolig frustrert. Iblant angrer jeg på at jeg arbeidet for ISAF-styrkene, sier en tredje tolk.

• Les også: Håper Muradi-saken endrer UDI

– Sikkerheten er dramatisk forverret

Rådgiver Arve Aasbak i Veteranforbundet SIOPS sier at disse tolkene har jobbet i samme område og hatt samme oppgaver som kamptolkene som har fått asyl. Han sier at det haster med å hjelpe de unge mennene.

– Sikkerheten er dramatisk forverret for kamptolkene som har vært i fremste linje med de norske styrkene. Vi har en forpliktelse til å ta vare på disse menneskene etter jobben de har utført, spesielt etter at vi avsluttet ISAF-oppdraget, sier Aasbak til NRK.

Jon Ivar Kjellin er toppsjef i Forsvaret og har selv brukt stridstolker i Afghanistan. Kjellin er en av få som vil støtte tolkene utad:

– Det er alltid trist å høre om personell som har vært i Forsvarets tjeneste og lider på grunn av det. Norge har et stort moralsk ansvar for all personell vi bruker i operasjoner. Vi har ansvaret for å følge opp dem på en god måte, sier Kjellin til NRK.

Fikk avslag uten begrunnelse

I morgen blir det høring om de resterende kamptolkene fra Afghanistan skal få beskyttelse i Norge. Det er SV, KrF, Venstre, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne som ber regjeringen utforme nye retningslinjer som sikrer tolkene opphold- og arbeidstillatelse i Norge.

Disse tolkene fikk ikke anledning til å søke da UDI, som følge av spesialordningen, var i de norske leirene for å gjøre asylintervjuer. Kamptolkene forteller at avslagene ble gitt uten videre begrunnelse.

– Ingen fortalte oss hvorfor vi fikk avslag. Derfor skrev jeg ikke under på papirene, sier en av tolkene.

Forsvarsdepartementet var ikke tilgjengelig for kommentarer torsdag.

Vakte svært sterke reaksjoner

Det vakte svært sterke reaksjoner da kamptolken Faizullah Muradi i slutten av mai ble hentet av politiet og kastet ut av landet.

Det var en familietragedie og påfølgende økonomiske problemer som førte til at Muradi gikk fra å være en vanlig tenåring til å bli kamptolk for de norske ISAF-styrkene i Afghanistan og dermed risikere sitt eget liv. Da Norge trakk seg ut, fryktet Muradi at Taliban ville ta hevn.

Han flyktet til Norge for å komme i sikkerhet. Men siden han hadde oppholdt seg i Italia først, nektet norske myndigheter å behandle søknaden hans. De viste til Dublin-avtalen, som sier at en asylsøknad i hovedsak skal behandles i det første Schengen-landet flyktningen kommer til.

27. mai i år hentet politiet Muradi og tvangssendte ham tilbake til Italia. Utkastelsen ble filmet, og Muradis skjebne ble bredt dekket i media.

Ble hyllet av krigsveteraner

Etter press fra Erna Solberg snudde Justisdepartementet og avgjorde at Muradi likevel skal få sin asylsøknad behandlet i Norge. 5. juni landet Muradi i Norge i påvente av å få søknaden sin behandlet av UDI. På Gardermoen ble han møtt med gledesrop og applaus fra andre reisende.

Da han kom til Kjevik i Kristiansand samme dag, ble han hyllet av krigsveteraner i uniform. Hjemme i Mandal fikk han en deltidsjobb på biblioteket, der han jobbet som frivillig før han ble sendt ut av landet.

23. oktober fikk tolken oppholdstillatelse i Norge – fem måneder etter at han ble kastet ut av landet. Muradi har etter han fikk arbeidstillatelse i juli, arbeidet ved en kafe i Mandal.

– Rydd opp i rotet, la kamptolkene bli!

Kamptolken ser fram til å leve et fredelig liv i Norge.

– Situasjonen for meg nå er veldig forskjellig fra å være her ulovlig. Nå kan jeg arbeide og studere. Og jeg slipper å frykte at politiet kan komme på døra og hente meg. Norge er mitt hjem nå. Det er fantastisk! sa kamptolken til NRK i desember.

Nå er det fremtiden til kamptolkene som fikk avslag, som opptar Muradi. Hans budskap til myndighetene er dette:

– Rydd opp i rotet. Ta ansvar og sørg for at deres egne gutter kommer hjem. Det var ikke kontraktfestet at vi skulle få opphold i Norge når de norske styrkene forlot Afghanistan. Vi kjempet for fred. Men noe gikk galt, det ble ikke fred. Så nå er det Norges moralske ansvar å beskytte sine egne styrker. Dette er ikke et spørsmål om immigrasjon, men om Forsvarets personalpolitikk.