Justisdepartementet anker Breivik-dommen

Det opplyser Justis - og beredskapsdepartementet i en pressemelding.

– Etter Regjeringsadvokatens faglige råd, og i samråd Kriminalomsorgsdirektoratet, har jeg i dag bedt Regjeringsadvokaten om å anke dommen, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (FrP).

Hovedbegrunnelsen for anken er at de forhold Breivik soner under etter statens oppfatning ikke utgjør «umenneskelig eller nedverdigende behandling» etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 3.

I anken vil staten argumentere for hvorfor man er uenige, både når det gjelder tingrettens rettsanvendelse og bevisvurdering.

– Når det gjelder rettsanvendelsen, mener vi tingretten har lagt terskelen for lavt for hva som er brudd på EMKs artkkel 3, sammenlignet med gjeldende rettspraksis, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til NRK.

– Når det gjelder bevisvurderingen mener vi det er sentrale momenter Oslo tingrett ikke har lagt vekt på. Dette gjelder kompenserende tiltak i fengselet, og hvilken fare Breivik utgjør, legger Sejersted til.

Med kompenserende tiltak sikter Regjeringsadvokaten blant annet til den økte kontakten Breivik har hatt med andre ansatte i fengselet.

Ny rettsrunde med Breivik

Forrige uke ble det klart at Oslo tingrett mener soningsforholdene massedrapsmannen Anders Behring Breivik har vært underlagt krenker menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel tre, som gjelder umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Breivik fikk ikke medhold i det også foreligger brudd på EMKs artikkel åtte, som gjelder rett til korrespondanse og privatliv. Han valgte da å ikke anke dette, men vil nå gjøre en ny vurdering.

Det sier Anders Behring Breiviks advokat, Øystein Storrvik, til NRK.

– Vi vurderer å anke de punktene vi ikke fikk medhold i sist. Det er det vi gjorde gjeldende om artikkel åtte i EMK. Gjelder kommunikasjon og brev og kontroll.

– Er du overrasket over at staten anket?

– Absolutt ikke. Det var to helt klare alternativer her, og vi var forberedt på det alternativet Staten valgte.

I Oslo tingretts dom, som er skrevet av dommer Helen Andenæs Sekulic, heter det blant annet at isolasjonens lengde, manglende begrunnelse for tiltaket og de mange nakenransakelsene Breivik ble utsatt for - særlig ved Ila fengsel og forvaringsanstalt - er viktige momenter for menneskerettighetsbruddet.

Det har vært knyttet stor spenning til om den norske stat kom til å anke avgjørelsen. Nå er det altså klart at det ligger an til å bli flere rettsrunder om Breiviks soningsforhold, dersom lagmannsretten godtar anken. En ankesak kan trolig komme i gang i lagmannsretten allerede til høsten.

Regjeringsadvokaten overrasket

Regjeringsadvokaten har ført saken i retten for Justis - og beredskapsdepartementet. Regjeringsadvokaten har levert en innstilling til sin klient, før departmentet har tatt stilling til denne.

Da dommen ble avsagt la ikke advokat Marius Emberland ved Regjeringsadvokaten skjul på at han er uenig i at Breiviks soningsforhold bryter menneskerettighetene.

– Jeg er alltid overrasket når retten ikke hører på det som er riktig vurdering av både faktiske ting og jussen, sa Emberland da dommen var klar.

Emberland sier følgende i en kort kommentar til NRK onsdag.

– Departementet har besluttet å anke Oslo tingretts dom. Som det fremgår av pressemeldingen ankes det fordi staten er uenig i både rettsanvendelse og bevisvurdering. Utover dette er det ikke naturlig at jeg kommenterer dette nærmere, sier Emberland.

Delte reaksjoner

Dommen om soningsforholdene til massedrapsmannen har blitt møtt med blandede reaksjoner. Thomas Horn, advokat og ekspert på menneskerettigheter og bruk av isolasjon, har tidligere kalt dommen et «kraftig varsku» for det norske fengselsvesenet.

Horn sier til NRK at han ikke er overrasket over at dommen blir anket, fordi «man ikke leve med å være dømt for menneskerettsbrudd». Han tror Staten har vurdert følgende av anken, som er å gi Breivik en ny plattform for å ytre seg.

– Man har også tatt hensyn til de etterlatte og overlevende fra denne hendelsen. Samlet sett har man likevel ment at dommen er uriktig, og at det er viktig at den ikke blir stående.

Til tross at Horn mener Oslo tingrett har avsagt en god dom, mener advokaten - likhet med flere andre jurister - at det er en svakhet at dommen ikke konkretiserer i hvilke soningsperioder menneskerettsbruddene skal ha skjedd.

– Det er en svakhet på den måten at man nok kunne gå hardt ut i utgangspunktet når det gjelder å anvende strenge sikkerhetstiltak, for deretter å slippe opp. Den (dommen, journ. anm.) kunne vært mer konkret når det gjaldt hvilke tidspunkt den behandlet, og om staten kunne gjort mer for lempe på disse sikkerhetstiltakene, sier Horn, som mener det er svært usannsynlig at lagmannsretten vil avvise anken.

– Det er en viss adgang til å nekte anker, men det er utenkelig at staten skal bli nektet å anke i denne saken.

Blant dem som har reagert negativt er lederen for støttegruppa etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Røyneland, som mener soningsforholdene ikke har vært for strenge. Røyneland, som onsdag velger å kommentere per SMS, skriver at «det var forventet og forståelig at staten anker, men vi må også huske på belastningen det medfører for de berørte».

NRK kommer tilbake med mer.