– Myndighetene må legge til rette for at norske kvinner, i lavrisikogruppen, kan få føde der de ønsker og der det er tryggest for dem, sier politisk leder i Den norske jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen.
NRK meldte i går at forskningen til den norske professoren Ellen Blix viser at kvinner som føder hjemme får færre komplikasjoner, og mindre behov for inngrep, som keisersnitt og sugekopp-forløsning.
Blix sammenlignet lavrisikokvinner som fødte i eget hjem og lavrisikokvinner som fødte på sykehus.
- Les saken her:
Likevel er det årlig kun rundt 100 norske kvinner som velger å sette barn til verden i eget hjem, sammenlignet med 315.000 i Storbritannia.
– For dårlig betalt
Jørgensen mener at det opplyses for lite om de positive sidene ved hjemmefødsler, der en jordmor følger den fødende i hele løpet, også i etterkant, og der det er langt mer ro over situasjonen enn på et sykehus.
Det å la fødselen foregå normalt uten unødvendig innblanding er svært viktig, mener Jørgensen.
– Jo mer man griper inn i en fødsel, jo flere komplikasjoner kan det oppstå, sier hun og understreker at kvinnene blir sendt til sykehus dersom det oppstår komplikasjoner.
- Les også:
Få jordmødre tilbyr hjemmefødsler grunnet dårlig betaling og fødende velger bort muligheten fordi de må betale, mener Jørgensen.
– Ikke overrasket
Overlege ved fødeavdelingen på Rikshospitalet, Tore Henriksen, er ikke nødvendigvis overrasket over forskningen til Blix, som viser at det er færre komplikasjoner ved hjemmefødsler.
– På et sykehus er man så opptatt av å plukke opp tegn på risikoer at man kanskje kan oppfatte en normal fødsel som om at noe er i ferd med å skje, og muligens gripe inn for tidlig, sier Henriksen.
- Les også:
Han informerer den fødende om hun er i høyrisiko- eller i lavrisikogruppen, og om at det uansett kan oppstå komplikasjoner. Det er likevel alltid kvinnen som har det siste ordet.
Tradisjoner kan være grunnen til at få velger å føde utenfor sykehus, mener overlegen.
– Dersom vi skal endre praksisen til at flere skal føde hjemme så må det komme fra sentrale helsepolitiske myndigheter, slik at vi som fagmennesker har bakgrunnen til å eventuelt endre praksis, sier Henriksen.