Hopp til innhold

Jo høyere utdannelse, jo lenger lever du

Universitetsutdannede lever seks år lenger enn personer som ikke har gjennomført videregående. Forskjellen har aldri vært større enn nå, viser undersøkelser Folkehelseinstituttet har gjort.

Oskar Bjorå (t.v.) og Sebastian Sendyuka

Oskar Bjorå (t.v.) og Sebastian Sendyuka bruker kroppen aktivt i jobben. De lærer løfteteknikker på kurs for å forebygge dårlig rygg i fremtiden. Belastende arbeidsmiljø kan være med å påvirke levealderen, ifølge forskningen fra FHI.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Tall fra Folkehelseinstituttet slår fast at lavt utdannede lever kortere enn de med høy utdanning. Forskjeller i hva slags yrke man velger er en av årsakene til den sprikende levealderen. De med lavere utdannelse har gjerne en mer fysisk anstrengende jobb, og det påvirker helsa, ifølge instituttet.

Espen Dahl

Professor Espen Dahl forsker på helseforskjeller ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Foto: John Anthony Hughes

– Man ser de sosiale forskjellene flere steder i samfunnet. I tillegg til at de med lav utdanning dør tidligere er de mer syke og de mottar også oftere uførepensjon, forteller Espen Dahl som har forsket mye på helse- og sosialpolitikk.

Røyking avgjørende

Bjørn Heine Strand

Bjørn Heine Strand hos Folkehelseinstituttet står bak forskningen som slår fast at lavt utdannede dør tidligere enn de med høyere utdanning.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Ifølge Dahl er det flere årsaker til at forskjellene er så store, men ulike matvaner, forhold til alkohol og røyk spiller inn.

– De med høy utdanning sluttet å røyke først, men nå ser vi at også de med lavere utdanning kommer etter.

Bjørn Heine Strand fra Folkehelseinstituttet står bak forskningen som viser de sprikende tallene. Han er enig i at røyking har mye å si.

– Vi ser at flere lavt utdannede dør av lungesykdommer og dette skyldes ofte røyking.

Dødelighet og utdanning

Tallene er hentet fra tabell 1 i Strand BH, Steingrímsdóttir ÓA, Grøholt EK, Ariansen I, Graff-Iversen S, Næss Ø. Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health. 2014 Nov 24;14:1208. doi: 10.1186/1471-2458-14-1208.

– Gener også viktig

De med høyere utdanning røyker mindre, trener mer og har et sunnere kosthold, ifølge forskningen.

Men det finnes selvfølgelig folk som går imot denne statistikken, understreker Strand.

Lillian Bråthen er 69 år og har ikke annen utdannelse enn grunnskolen. Likevel er hun frisk og rask, og har alltid vært bevisst på helsa.

– Jeg har aldri røyka, men jeg burde helt sikkert ha trimmet mer. Men jeg spiser sunt også har jeg nok gode gener, som jeg tror også spiller inn, sier hun.

Lillian og Dag Tveit Bråthen

Lillian og Dag Tveit Bråthen er ikke overrasket over at det er forskjeller i levealderen. Dag mener at holdninger kan være en viktig årsak.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Ektemannen Dag Tveit Bråthen (73) tok i sin tid en mastergrad og er ikke overrasket over forskningen.

– Jeg tror det har med holdninger å gjøre. Kanskje de med høyere utdanning velger å leve litt annerledes, og de har kanskje også anledning til å leve litt bedre, sier han.

Mange faktorer som spiller inn

Også forsker Espen Dahl tror økonomi spiller inn.

– Hvis man vokser opp i et lite helsebringende miljø og kanskje presterer litt dårligere på skolen så kan man falle utenfor. Får man en jobb der arbeidsmiljøet er krevende og lønnen er dårlig, så kan det gjøre at man blir mer stressa.

– Det er summen av påkjenningene og belastningene som slår ut og avgjør hva slags helse man får, sier Dahl.

AKTUELT NÅ