Jensen forsvarer regelbrudd: – Tillitsmessig død om man tar egne informanter

Den andre rettsrunden i Borgarting lagmannsrett er Jensens siste sjanse til å overbevise retten om at han er uskyldig i å ha mottatt store pengesummer for å ha hjulpet til med hasjsmugling til Norge.

Jensen, som startet sin frie forklaring i går, brukte store deler av gårsdagen til å gå til angrep på etterforskningen, som han sammenlignet med den pågående NAV-skandalen.

Da Jensen fredag fortsatte sin forklaring, ba lagdommer Halvard Leirvik Jensen om å komme inn på kjernen i straffesaken: Jensens forhold til «narkotikabaronen» Gjermund Cappelen.

Den anmodningen ble etterfulgt av en presset, men kampvillig, Jensen.

– Cappelen er en sammensatt person, og har en fasade som kan forsvare en «barontittel». Han kjører dyre biler, har fine klokker, og kunne alltid forklare hvor pengene kommer fra, sa Jensen i retten.

Maskinskrevet forklaring

Et sentralt moment i tingrettssaken mot Jensen, var om det var troverdig at Jensen ikke visste at hans mangeårige selv var tungt involvert i narkotikakriminalitet. I et spørsmål til Jensen sa tingrettsdommer Kim Heger blant annet at han «stusset» over Jensens uvitenhet.

Da Jensen fortsatte sin frie forklaring fredag, leste han delvis fra et maskinskrevet manus. Der gikk det frem at Jensen hadde forberedt seg inngående på å imøtegå anklagene om hva han «burde ha visst».

– Et punkt i tingrettsdommen som er sentralt, er brudd på informantinstruksen. Dette er jeg ikke tiltalt for, men det er en egnet vinkling til å få frem en personlighet som kan indikere at jeg er en «løs kanon på dekk», sier Jensen.

Jensen la vekt på at informantbehandlere i politiet strekker seg langt for å beskytte informanter, og forklarte at man ikke kan forvente at de inkriminerer seg selv.

– Det har blitt sagt at jeg burde ha forstått. Det er mulig, men det burde mange andre gjort også. Vi spør gjerne om informanten er involvert i det man jobber med, og kan ryke med i dette (etterforskningen).

Eirik Jensen sier det var vanlig å spørre informanter om de var kriminelle. Om de svarte nei, gjorde informantbehandlerne som regel ikke ytterligere undersøkelser, ifølge Jensen.

– Da får man gjerne et nei-svar. Kriminell kompetanse er viktig for politiet. Vi jakter på personene som er i posisjon i lukkede miljøer der politiet ikke normalt sett har tilgang, sier Jensen.

• Se hva som ble sagt i Jensen-saken her:

– Tillitsmessig død

Jensen gjentok ordtaket «de verste er de beste», som også har vært et mantra i de tidligere rettsrundene. I det ligger det at de beste informantene nødvendigvis måtte ha kilder og kontakter i kriminelle miljøer.

Jensen forklarte også at man hele tiden måtte gjøre en «kost/nytte»-vurdering av hvor mange instruksbrudd som kunne aksepteres for å få tilgang til god informasjon. Jensen hevder blant annet at flere ledere i politiet var klar over at reglene måtte tøyes i forbindelse med det hemmelige, nasjonale prosjektet han var involvert i.

– I det nasjonale prosjektet var det akseptert at man måtte bryte instrukser. Det var ingen spørsmål knyttet til det.

I politiets informant-instruks, som Jensen har vært med å utarbeide, fremgår det at informanter ikke selv skal delta i kriminalitet. I retten fredag forklarte Jensen at det er stor forskjell på teori og praksis, og viste til en masteroppgave ved Politihøgskolen, skrevet av Anders Rasch-Olsen.

Rasch-Olsen har i dag overtatt Jensens gamle jobb, som sjef for Spesielle operasjoner.

I oppgaven fra 2008, der informantbehandlerne er anonyme, svarer 62 prosent at de har oversett kriminalitet begått av informanter. I tillegg svarte 85 prosent at de har unnlatt å føre logg fra møter, holdt tilbake informasjon fra retten, eller møtt informanter alene.

– Man skal ikke fange sine egne informanter, det er det systemet som skal gjøre. Da skal man få en beskjed om å trappe ned. Om man fanger sin egen informant, er man tillitsmessig død, forklarte Jensen i retten.

– Visste at Asker og Bærum jaktet på ham

Ifølge Jensen ligger det ingen informasjon om Cappelen i de offisielle systemene, selv om det verserte rykter og informasjon om ham.

– Det er en grunn til det. Det er unikt, men det er ikke min skyld, sier Jensen.

Han peker på Asker og Bærum politidistrikt og en episode i 2000, da politiet avbrøt spaningen på Cappelen etter at Cappelen selv ringte spaningslederen.

– Asker og Bærum har hevdet de satt på mye informasjon på Cappelen. Vi har følt presset, at de har jaktet på ham. Men vi har aldri fått vite grunnen, fordi de ikke har delt informasjonen. Det kunne sikkert ha avverget dette. Men de har ikke delt det. Hendelsen fra 2000 førte til at de lukket alt som handlet om Cappelen, sier Jensen.

– Redningsplanke

Senere i forklaringen viste Jensen til at Asker og Bærum politidistrikt skjermet opplysninger om Cappelen, og lagret dem på en egen server. Denne skal på et tidspunkt ha brent opp, noe Jensen synes er påfallende.

– De hevdet at de hadde masse informasjon om Cappelen, men vi stusset litt fordi vi ikke fant noe i våre systemer. Da vi presset på for å få det, sa de at de hadde mye informasjon, men at det hadde brent på en server ute i politidistriktet, forklarer Jensen.

– En i Eldens team sa at en brent server ville føre til en avviksmelding. Det fantes ikke. Men da dukket opp en dataansvarlig, som fant harddisken vi lette etter.

Jensen sier harddisken har blitt tømt, men sier den så vidt han skjønner inneholdt «utrolig lite» informasjon om Cappelen.

– Det har vært en redningsplanke for mange det skulle ha blitt lagret mye informasjon på Cappelen etter spaningshendelsen i år 2000. Slik var det ikke, sier Jensen.

Lukket dørene

Jensens forsvarer John Christian Elden sier Jensens forklaring om sin kjennskap til Cappelens kriminelle virksomhet, samsvarer med det Jensen har sagt i de tidligere rettsrundene. Elden påpeker for øvrig at den avbrutte spaningen mot Cappelen i år 2000, da Jensen altså var klar over at Asker og Børum politidistrikt var ute etter Cappelen, er fire år før tiltaleperioden som nå behandles i retten.

Retten kom i dag med sin kjennelse om lukkede dører for deler av Jensens forklaring.

I likhet med de andre rettsrundene vil dørene lukkes når Jensen forklarer seg om det nasjonale prosjektet, identiteten til egne informanter, og personer eller etterforskninger de har gitt informasjon om. Pressen får da heller ikke være til stede.

Jensen fortsetter sin forklaring mandag.