Over sommeren legger Isaksen fram regjeringens lenge varslede realfagsstrategi.
Ny og bedre undervisning i realfagene blir ett av de viktigste tiltakene i strategien, forteller Isaksen til NTB.
I over ett år departementet forsøkt å sirkle inn hva det er som gjør at norske elever presterer så svakt i realfagene – selv etter 13 år med ulike realfagssatsinger og millioner av kroner brukt.
En faktor har pekt seg klart ut: Måten det undervises på i matematikk og naturfag i norske klasserom, forteller Isaksen.
Nye læreplaner
– Vi vet at for mange elever blir sittende for seg selv og løse oppgaver, vi vet at for mange klasser haster gjennom pensum uten tid til fordypning og uten at læreren sikrer at alle henger med. Vi vet også at det er for mange elever som ikke får ekstra støtte hvis de blir hengende etter, sier Isaksen.
Ulike kartlegginger har også vist det i norske klasserom er lite variasjon i matteundervisningen og at elevene som presterer høyest, ikke blir fulgt godt nok opp.
Nå vil Isaksen ha helt nye læreplaner i matematikk og naturfag. I tillegg skal undervisningspraksisen endres.
Han ser gjerne at norske realfagslærere lar seg inspirere av for eksempel Singapore, som år etter år ligger på topp i de internasjonale kartleggingene av elevenes prestasjoner i matematikk og naturfag.
Algebra-trøbbel
At norske elever har et algebra-problem, ble fastslått i den internasjonale kartleggingen TIMSS fra 2011. Norge endte sist av alle de europeiske landene som deltok i testen når det gjaldt regning med ukjente tall representert ved bokstaver.
I Singapore blir elevene introdusert for algebra allerede på de første klassetrinnene.
– Det gir stoffet tid til å modne hos elevene. Metodene gir dem også en langt dypere forståelse av algebra enn bare å lære seg formlene, forteller Isaksen.
Dybdelæring og klarere mål for hva elevene skal ha lært fra år til år, er også blant grepene kunnskapsministeren mener må til for å bedre undervisningen.
Overfladiske
Systematisk jobbing med realfag i alle landets barnehager og bedre tilrettelegging både for de høyest og de lavest presterende elevene, er de andre hovedtiltakene i strategien.
Isaksens realfagsstrategi blir den fjerde siden 2002. Han har tro på at den vil gi langt bedre resultater enn strategiene til de tre tidligere kunnskapsministrene Kristin Halvorsen (SV), Øystein Djupedal (SV) og Kristin Clemet (H).
– Jeg mener de tidligere strategiene var for overfladiske og ikke forsøkte i like stor grad å gå til kjernen av problemet. Dessuten vil vi følge opp strategien årlig. Det er et grep som ikke er tatt gjort før, sier Isaksen.