Formueskatt eller ikke formueskatt? Spørsmålet utgjør store skillelinjer i skattepolitikken i den norske politiske verdenen.
Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre vil ha skatten, men partilederen innser at den kan gjøre det vanskelig for enkeltpersoner.
– Jeg ikke blind for at det i noen tilfeller kan være vanskelig for personer med egne bedrifter, og at de fra år til annen kan ha vanskeligheter, sier Støre
Samtidig sier han at det ikke bør være noe alternativ å fjerne skatten.
– Vi mener ikke at denne skatten er perfekt, men det betyr ikke at svaret er å ta hele bort. Det er den mest treffsikre skatten som sørger for at de som har stor formue betaler skatt. Det er jeg for, sier han.
Lønnen ikke nok
I et lengre intervju med NRK forteller Jonas Gahr Støre inngående om sin egen skattebetaling og om hvordan betaling av formueskatten gjør at han må gå løs på oppsparte midler, ta opp lån eller ta ut utbytte fra investeringsselskapet Femstø.
– Hele stortingslønnen min er ikke nok. Det jeg sitter igjen med netto av stortingslønnen er under halvparten av pengene jeg trenger for å betale skatten. I tillegg må jeg ha noe å leve for.
Støre har en stortingslønn på vel én million kroner.
– Er ikke det feil?
– Nei, jeg mener dette er riktig. Fordi at selv om du gjør det i min situasjon, er det mulig å opprettholde en ansvarlig forvaltning av den formuen. Derfor har jeg vært tilhenger av at vi har en formueskatt som gjør at de som har store formuer betaler skatt på det, sier Støre, som selv sitter på en formue på omlag 50 millioner kroner.
– Men selskapet ditt kunne jo gått dårlig. Hva da?
– Da er det et problem for meg. Det er ikke slik at det utstedes en garanti fra det offentlige at alle selskaper skal gå godt. Jeg har hatt et ansvar for å sørge for at den arven jeg har fått har vært forvaltet ansvarlig, svarer partilederen.
– Jeg har ikke drevet næringsvirksomhet, men plassert pengene mine, og igjen gjort det mulig for andre å drive næringsvirksomhet. Det er ikke rimelig at en person som har en slik høy formue skal betale null i skatt. Det utfordrer en del av rettferdigheten i skattesystemet.
Se deler av intervjuet med Jonas Gahr Støre:
Fant et eksempel
Høyre vil fjerne hele formueskatten, men har i første omgang foreslått å kutte satsen fra én prosent til 0,75 prosent, en endring som har vært et av de store stridsspørsmålene i budsjettforhandlingene som foregår på Stortinget i disse dager. Erna Solberg har ved flere anledninger prøvd å hoste opp treffende eksempler på bedrifter som lider under formueskatten og viser hvor urimelig skatten er.
Hun har snakket om hoteller som måtte selges å grunn av formueskatten, uten å komme med ett konkret eksempel. Og i januar i fjor trakk Solberg fram den tradisjonsrike bedriften Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk i Dagsnytt 18.
– Der måtte altså eierne ta opp lån på sine hus på 700.000 kroner for å kunne betale formuesskatten, sa Solberg.
Det viste seg at Solberg ikke visste at eierne av ullvarefabrikken hadde tatt ut 1,6 millioner skattefritt og således ikke var et veldig klassisk eksempel på formueskatteofre.
Men nå mener Regjeringen endelig å ha funnet sitt beste bevis for hvor feil formuesskatten slår ut. Og beviset heter nettopp Jonas Gahr Støre.
Biografi om Støre
– Jeg er veldig glad for at Jonas Gahr Støre nå gir regjeringen rett i at det er et problem for bedriftseier rundt om i det ganske land at de hvert år må hente ut kapital fra selskapene for å betale skatt. Dette er jo kapital som burde vært i selskapet, som kunne vært brukt til utvikling, forskning, som kunne sikret sysselsettingen, sier næringsminister Monica Mæland fra Høyre.
I den uautoriserte biografien Jonas kommer det fram at Støre har tatt utbytte fra selskapene sine og lånt penger til seg selv skattefritt. Forfatterne skriver at (…) Jonas på 2000-tallet har beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse og (…) det er vanskelig å komme på noen annen forklaring enn at han gjorde det for å unngå skatt.
Dette avviser Støre.
– Er det skatteplanlegging det du driver med?
– Jeg ser noen bruke det ordet, men det er fremmed for meg, jeg jobber ikke med denne typen ting. For meg er skatteplanlegging folk som har mye og betaler null i skatt, eller bruker store ressurser på å omgå skatt. Det har aldri jeg gjort, så jeg kjenner meg ikke igjen i det begrepet.
Skattefritt lån
Likevel er det altså en kjensgjerning at Støre har tatt ut store utbytter, opp mot 20 millioner kroner, i perioder da det ikke har vært utbytteskatt, og i stedet tatt opp aksjonærlån i perioder med utbytteskatt. Aksjonærlån betyr at selskapet låner penger til Støre som privatperson. Dette lånet er skattefritt, men det må betales renter og avdrag. Aksjonærlån tas ofte opp i stedet for å ta ut utbytte som må beskattes med 28 prosent.
– Selv om du ikke vil kalle det skatteplanlegging, så vil jo disse aksjonærlånene medføre at du ikke betaler denne utbytteskatten, kan du se at noen reagerer på at du som Ap-leder innordner deg slik at du ikke betaler utbytteskatt?
– Jeg må innrømme at jeg har vanskeligheter for å se det. For jeg skal betale det lånet tilbake, det holder jeg jo på med nå. Og hvordan finansierer jeg tilbakebetaling av renter og avdrag, jo jeg tar utbytte. Så jeg kommer til å betale skatt av de pengene jeg trenger for å betale tilbake det lånet. Og det gjør jeg hver måned, og det har jeg i grunnen visst, at det var slik det er og slik det skal være.
Investeringsselskapet Femstø avler gir altså ikke Støre nok inntekter til at han greier å betale formuesskatten. Det året utbytteskatten på 28 prosent blir innført, i 2006, tar Støre opp et aksjonærlån i eget selskap
Sak i Dagsrevyen om Støre som ikke har råd til formueskatt:
