Han innkaller Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og de store netteierne til møte tirsdag, for å avklare hvordan de skal forholde seg til Aftenpostens avsløring om at falske basestasjoner er plassert ved Stortinget, statsministerboligen og regjeringskontorer.
– Jeg vil si det rett ut at jeg ikke er komfortabel med at vi ble fortalt dette av Aftenposten, sier Lunde og gir avisen ros for grundig arbeid.
Verken Post- og teletilsynet, PST, eller NSM, var klar over den massive tilstedeværelsen av falske basestasjoner, som gjør at alle som beveger seg i de sentrale områdene i Oslo som de falske basene dekker, kan bli overvåket via mobiltelefonen.
- Les også:
Vil ta saken i egne hender
Nå spør mange seg hvordan det er mulig at en avis kan være i forkant med informasjon om ulovlig aktivitet som myndighetene burde sitte på.
– Vi må stille oss spørsmål om vi bør være til stede på en mer proaktiv måte, og det spørsmålet jobber vi med nå, sier Lunde.
Post- og teletilsynet har fått adgang til en god del av materialet Aftenposten har samlet inn, men vil nå ta saken i egne hender.
– Vi vil nå jobbe videre selvstendig og sammen med blant annet NSM for å se om vi kan komme til bunns i dette her og se hva vi kan gjøre med eventuelle tekniske tiltak, men det er vanskelig å foregripe om det finnes gode tekniske tiltak i dette tilfellet, sier Lunde.
Se også NRKs ekstra sikre tipskanal
– Jeg er ikke komfortabel med at vi ble fortalt dette av Aftenposten, sier avdelingsdirektør i Post- og teletilsynet, Einar Lunde.
Foto: Post- og teletilsynet– Driver ikke med kontraspionasje
– Hvem har ansvaret for å være forebyggende på dette området, dere eller andre?
– Når det gjelder mobilnettene er det ubetinget Post- og teletilsynets ansvar. Men, jeg vil understreke at vi driver verken med kontraetterretning eller kontraspionasje, det er ikke vår jobb, sier Lunde.
Når det gjelder de kommersielle elektroniske mobilnettene så er det nettopp Post- og teletilsynets ansvar å følge opp kravene til sikkerhet innenfor de rammene Stortinget har bestemt.
Men, det er Økokrim, PST eller politiet som må følge opp eventuelle lovbrudd.
Flere politikere etterlyser nå at PST kommer på banen. Parlamentarisk nestleder i KrF, Hans Olav Syversen, mener at reaksjonen fra PST er «tilbakelent.»
- Les saken:
- Les også:
Lovlig og ulovlig bruk
– Hvis noen skulle ha avdekket dette, hvem skulle det ha vært?
– Det er det vi jobber med nå, på flere hold, å finne ut hva det faktisk er, før man kan få svar på det. Vi må først vite hva det er, eller hvem, som eventuelt står bak, sier Lunde.
Han understreker at det finnes både lovlig og ulovlig bruk av denne typen metoder, men i Norge er det kun politiet, og PST som har mulighet til å bruke slike falske basestasjoner, men de trenger rettslig kjennelse for denne bruken.
NSM har også en begrenset adgang til å bruke denne typen metoder.
Lunde avviser at Post- og teletilsynet, trass i situasjonen som har oppstått, har vært på defensiven.
– Er på offensiven
– Vi jobber svært offensivt med moderne trusler, og med cybertrusler. Vi jobber på det forebyggende sporet, og vi er plagsomt fremoverlent med disse tingene hvis du ser det fra Telenor eller andre aktører sin side, sier Lunde.
Han innrømmer likevel at arbeidsmetodene kan bli bedre. Per i dag rykker Post- og teletilsynet ut og gjør målinger, kun dersom teleselskaper melder om støy i trafikken. Det kan være alt fra miksmastere til garsjeportåpnere som skaper støyen.
– Jeg tror vi skal vurdere veldig seriøst om vi skal ha en annen reaksjonsfilosofi, ikke bare reagere men være til stede på en mer proaktiv basis, sier Lunde.
Han understreker likevel at det kan være svært vanskelig å oppdage falske basestasjoner, nettopp fordi de sannsynligvis vil gjøre sitt beste på å gli inn blant de lovlige stasjonene, og at de muligens kun er aktive i veldig korte tidsrom om gangen.
- Les også:
Utdatert teknologi
Han kjenner ikke til at teleselskapene på noe tidspunkt har oppdaget og meldt fra om mistenkelig aktivitet, som viser seg å skyldes falske stasjoner.
– Er det noe som hindrer dere i å bruke den teknologien som ble brukt i å avdekke denne aktiviteten?
– Det er ikke noe i veien for at vi kunne hatt den type utstyr som sikkerhetsfirmaene har brukt i dette tilfellet, vi søker å ha en utrustning som til enhver tid er tilpasset det vi opplever å være det reelle trusselbildet, sier Lunde.
Når det nå viser seg at både den ene og den andre er tatt på senga i denne saken blir det blant annet opp til aktørene på møtet på tirsdag, og kartlegge hvilke offensive metoder som kan tas i bruk, for å hindre ytterligere ulovlig overvåking.
Lunde mener at det er en stor utfordring at man i Norge klamrer seg til en utdatert teknologi, med et 25 år gammelt GSM nett, og mener at vi må tørre å være mer på offensiven, nettopp for å hindre at mer intelligent teknologi bryter seg inn i sårbare foreldede system.
Han er en pådriver for at man holder tritt med den teknologiske utviklingen.
– Det klarer man på mange områder, og så må man erkjenne at på noen områder så er det på tide å ta et litt større klyv. Jeg tror at dette kan være et eksempel på akkurat det siste, sier Lunde.
