– Det er stor enighet om de viktigste punktene og profilen i dette budsjettet, sa Høyres Nikolai Astrup da den nye avtale ble lagt fram i Stortingets Vandrehall.
Han understreket at de ikke har klart å innfri alle valgløftene etter å ha sittet bare tre uker i regjering.
– De som kritiserer oss for det, er de samme som på tre uker har lovet å gjøre alt de ikke fikk til i løpet av åtte år, sa Astrup før de fire partiene skrev under på papirene.
I natt har Høyre og Frp gått gjennom skissen og innspillene fra sentrum for å sikre at regnestykket går opp. De to partiene styrer en mindretallsregjering, og var dermed avhengig av støtte fra KrF og Venstre for å vedta budsjettet i Stortinget.
Etter det NRK forstår hadde Venstre og KrF i utgangspunktet krav om endringer på rundt fire milliarder kroner. Fasiten ble at sentrum fikk flyttet 2,2 milliarder gjennom tøffe forhandlingene med regjeringspartiene.
Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik trakk fram skattelette, kollektivsatsing og satsing på justissektoren som viktige for Fremskrittspartiet.
Jernbane til Venstre, familie til KrF
– Vi har fått bedre budsjettgjennomslag etter fire dagers forhandlinger med de borgerlige, enn i løpet av 8 år i opposisjon, sa KrF-leder Knut Arild Hareide.
Mens KrF har fått gjennomslag for viktige seire i familiepolitikken, har Venstre kjempet gjennom flere millioner til sin hjertesak: Jernbane.
Allerede i årets budsjett skal regjeringen bruke 150 millioner kroner på vedlikehold av jernbanen, mens det skal brukes 400 millioner på vedlikehold neste år.
– Vi er mest fornøyd med at vi har fått mer til tog, sa Venstre-leder Trine Skei Grande. Også hun var glad for å ha fått budsjettforhandlingene tilbake til Stortinget.
Budsjettforliket fra regjeringen og KrF og Venstre innebærer også at man tar 250 millioner kroner fra tunnelvedlikehold og gir til jernbanevedlikehold.
KrF har fått med seg de andre borgerlige partiene på at kontantstøtten for ettåringer skal økes fra 5000 kroner til 6000 kroner i måneden. Regjeringen regner samtidig med at de vil spare 344 millioner kroner på denne økningen, fordi færre barn vil velge å gå i barnehagen.
Skatteklasse 2 beholdes, selv om ordningen ikke blir like god som den har vært tidligere. Dette vil like fullt øke statens utgifter med 260,5 millioner kroner.
Gaver og bistand
Gavefradraget for det man gir til frivillige organisasjoner øker fra 12 000 kroner til 16 800.
Videre blir det slik at én prosent av brutto nasjonal inntekt skal gå til bistand. Kommunene skal ha en høyere støttesats når de bosetter mindreårige asylsøkere og når det beregnes støtte til pleietrengende i kommunene.
Det borgerlige budsjettforliket innebærer at regjeringen likevel ikke innfører et kvoteprisgulv i CO2-kompensasjonsordningen på 30 kroner, noe som hadde betydd en halvering i forhold til dagens nivå. Her blir det en utgiftsøkning på 123 millioner kroner.
Videre budsjettbehandling
Selv om stortingsflertallet nå har samlet seg om en budsjettavtale, skal statsbudsjettet gjennom komitébehandling på ordinær måte, slik at opposisjonen kan skrive merknader og kanskje flytte noen kroner den også.
Finanskomiteen skal avgi sin innstilling innen 20. november. Deretter er det de øvrige stortingskomiteenes tur til å omdisponere innenfor sin gitte ramme, før budsjettbehandlingen avsluttes i stortingssalen senest 15. desember. Datoen faller i år på en søndag, så den reelle fristen er smått ulykksalige fredag 13.
