Hopp til innhold

Tillitsvalgte: Uklare retningslinjer for våpenuttrykning

Uklare instrukser førte til at den første patruljen rykket ut til bussdrapet i Årdal uten våpen, mener tillitsvalgte i politiet. Politidirektoratet bekrefter at det ikke finnes noen sentrale retningslinjer.

Bussdrap i Årdal/Odd Reidar Humlegård

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har varslet full gransking av politiets håndtering av drapssaken i Årdal. Hans direktorat har ingen sentrale retningslinjer for situasjonen de første polititjenestemennene var i da de rykket ut til Årdal.

Foto: Christian Blom/Berit Roald, Scanpix

Den første politipatruljen som rykket ut fra Lærdal til det som senere viste seg å være et trippeldrap, hadde ikke med seg våpen.

Leder i Politiets Fellesforbund i Sogn og Fjordane, Kjetil Drange, sier til BT.no at grunnen var at den ene av de to politimennene i bilen ikke hadde den formelle godkjenningen som kreves for å bære våpen.

Til NRK sier Drange at dette har blitt oppfattet som praksisen i Sogn og Fjordane politidistrikt.

– Det må ikke være sånn, men det har kommet beskjed til disse, med flere, om at sånn skal det være, sier Drange.

– Er det en riktig beskjed?

– Det regner jeg med politiledelsen i Sogn og Fjordane tar en nøye gjennomgang av. Instruksene på dette området er ikke klar, sier Drange, og legger til:

– Det er et system her som ikke fanger opp situasjonen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Tillitsvalgte reagerer på manglende retningslinjer for om politibetjentene som rykket ut til trippeldrapet skulle bevæpne seg.

Manglende retningslinjer for våpenutrykning. Reportasje fra Dagsrevyen.

– Kan være uklarheter

Drange påpeker samtidig at den første patruljen rykket ut etter melding om en trafikkulykke, og at det derfor ikke er opplagt at patruljen skulle vært bevæpnet.

Politimester Ronny Iden i Sogn og Fjordane sier til NRK at han registrerer uttalelsene til Drange. Han svarer imidlertid ikke klart på om ingen av tjenestemennene i en patrulje skal bevæpne seg, dersom den ene mangler godkjenning.

– Det er politimesterens ansvar å ha klare rutiner. Det kan være uklarheter ved det regelverket, og det må vi nå gå gjennom, sier Iden.

– Men er det korrekt at praksis er at ingen skal bevæpne seg, dersom én ikke har godkjenning?

– Jeg registrerer det han sier, og det er noe vi må gå inn i. Det kan godt hende det er en oppfatning, og da er det sånn at rutinene og regelverket vårt ikke har vært godt nok på det området.

– Ingen sentrale retningslinjer

NRK vet at retningslinjene har blitt oppfattet som uklare i situasjonen over, også i andre politidistrikt.

Politibetjent Stein Rune Halleraker er plasstillitsvalgt for Politiets Fellesforbund og tillitsvalgt ved Bergen Sør politistasjon. Han sier til NRK at man vil ta opp problemstillingen med ledelsen i Hordaland politidistrikt i nær framtid.

– Dette er en sak det har vært viktig for oss å få avklart, sier Halleraker.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård varslet tidligere denne uken full gjennomgang av politiets håndtering av trippeldrapssaken.

Seniorrådgiver i Politidirektoratet, Gase Handeland, sier til NRK at det ikke finnes noen sentrale retningslinjer for om politiet skal bevæpne seg, hvis en av to politimenn mangler våpengodkjenning.

– Dette er et område vi ikke ha regulert, som ikke er avklart i våpeninstruksen, sier Handeland.

Handeland bekrefter dermed at det er opp til hvert enkelt politidistrikt å avgjøre denne praksisen.

Halvparten mangler godkjenning

En fersk rapport utarbeidet av Polidirektoratet, som tar for seg kompetansen til innsatspersonell, viser at det totalt er 120 innsatsmannskaper i Sogn og Fjordane.

For at en politimann kan bære våpen, kreves det såkalt IP-godkjenning, som er delt opp i fem nivåer. Av de 120 innsatsmannskapene i Sogn og Fjordane er det 28 som ikke kan bære våpen.

De 92 som gjenstår, opererer i et distrikt på nesten 20.000 kvadratkilometer.

Gase Handeland I POD opplyser til NRK at i overkant av 5000 polititjenestemenn i Norge har IP-godkjenning på landsbasis.

I forbindelse med Gjørv-kommisjonenes rapport fra 2011 kom det fram at rundt halvparten av drøyt 11 000 med politiutdanning, hadde opprettholdt treningen, slik at de fortsatt er godkjente som innsatspersonell.

«Betydelig tid»

I rapporten fra Politidirektoratet heter det at polititjenestemenn uten våpen skytegodkjenning, også blir brukt til vakt og beredskap.

Lokalt politi i kommunene Lærdal, Aurland og Årdal har inngått vaktsamarbeid, hvilket innebærer at de rullerer på hvem som har vakt etter ordinær arbeidstid.

Mandag kveld var det altså to polititjenestemenn i Lærdal som skulle serve de tre kommunene.

I rapporten fra POD påpekes det også at store geografiske avstander, selv med vaktsamarbeid med ulike tjenestesteder, gjør at det vil ta «betydelig tid før en innsatspatrulje er samlet og klar for oppdrag».

Artikkelen fortsetter under bildet.

bårebil Årdal

En båre fraktes vekk fra stedet der tre personer ble drept.

Foto: Øyvind Bye Skille/NRK

Nest lengst i landet

I forbindelse med busskapringen i Årdal ble utrykningen i tillegg forsinket av at den første politipatruljen fra Lærdal kjørte en omvei på nesten fire mil. Patruljen hadde da rykket ut til det som først ble meldt inn som en trafikkulykke.

Omkjøringen førte til at politipatruljen først kom fram over 70 minutter etter at oppdraget ble mottatt.

Da hadde brannmannskaper allerede pågrepet mannen som nå er siktet for trippeldrap.

Utvalget som tidligere har kartlagt og anbefalt at politiet skal begynne å måle responstid, fant ut at responstiden i Sogn og Fjordane var nest verst i landet.

I snitt lå utrykningstiden for et oppdrag var på 45,4 minutter. Bare Øst-Finnmark hadde lenger responstid i landets 19 politidistrikt.

– Dette er tallene i rapporten som gjør at man nå vil måle responstid fra 2014. Det er ikke tall man kan legge til grunn som fasit, da det er knyttet mye usikkerhet til målingene, sier Handeland i Politidirektoratet.

Politimester i Sogn og Fjordane politidistrikt, Ronny Iden, innrømmer utfordringer når det gjelder å sette opp en vaktliste på en god måte.

– Vi har fått noen nye stillinger, og blitt noe bedre på beredskap, men vi har ikke gått noen syvmilssteg. Responstiden er en konsekvens av tiden vi har og personellet vi har, sier Iden.

– Ikke oversikt over fremskutt lagring

Til tross for at det 1. oktober i år ble innført obligatorisk fremskutt lagring av våpen i alle tjenestebiler, hadde ikke den første patruljen som rykket ut til Årdal våpen i bilen.

Sogndal-lensmann Åge Løseth sier til BT.no at de to politimennene startet oppdraget inne på kontoret, og ikke hadde lagt våpenet i bilen, slik man er pålagt.

Politidirektoratet sier til NRK at man foreløpig ikke har en oversikt over mange av politibilene i Norge som har oppbevaring i bilene.

– Vi har ikke oversikt over framskutt lagring på landsbasis per i dag. Det står at man må påregne at man må rapportere i det rundskrivet som ble sendt ut 27. september, og det er fortsatt status, sier Handeland.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger