Ingen med minoritetsbakgrunn sitter i styrene til børsselskapene staten eier

NRK har gått gjennom styrene i Yara, Kongsberg Gruppen, DNB, Equinor, Norsk Hydro, Telenor og Entra. Ifølge Statens eierskapsberetning er dette de eneste av statens 73 selskaper som er børsnotert.

Ingen av de totalt 63 styremedlemmene har etnisk minoritetsbakgrunn.

Kun ett av de sju selskapene NRK har undersøkt har et styremedlem med innvandrerbakgrunn. Han kommer opprinnelig fra USA.

– Vi er opptatt av mangfold

I tillegg er totalt åtte styremedlemmer i tre av selskapene utenlandske, og bosatt utenlands. Dette er utelukkende vesteuropeiske land, i tillegg til Sør-Afrika. Men heller ingen av disse har minoritetsbakgrunn.

Camilla Grieg er leder for valgkomiteen i DNB, banken staten eier 34 prosent av. Da selskapet holdt generalforsamling forrige uke, ble ingen med flerkulturell bakgrunn valgt inn i styret.

– Det er et langt spørsmål som jeg for så vidt er glad for at dere adresserer. Vi har en grundig prosess rundt hele evalueringen av styresammensetning. Vi er opptatt av mangfold.

Kan gjøre en bedre jobb

Grieg erkjenner at flerkulturell kompetanse ikke har blitt godt nok prioritert tidligere.

– Det er klart at det må en systematisk prosess til. Vi ønsker jo å rekruttere noen på basis av at de har den kompetansen vi ser etter, samtidig som de også representerer det mangfoldet som vi også ser etter. Så vi kan helt sikkert gjøre en enda bedre jobb fremover med tanke på det, sier Camilla Grieg til NRK.

Også leder for valgkomiteen i Telenor, Bjørn Erik Næss, vedgår at mangfold ikke har vært prioritert nok.

– Vi har i dag ingen styremedlemmer med innvandrerbakgrunn, men håper vi kan finne kvalifiserte kandidater med denne bakgrunn i fremtiden. Derfor arbeider vi løpende med å forbedre rekrutteringsprosessen, skriver Næss i en e-post til NRK.

Viktigere med mangfoldskompetanse

– Det at vi har så få personer med multikulturell bakgrunn eller mangfoldskompetanse i styrer i norskeide selskap, det er et signal som vi må ta på alvor, sier Loveleen Brenna til NRK.

Brenna er sjef i Seema, senter for mangfoldsledelse. Hun sier det viktigste for styrene er mangfoldskompetanse, ikke representasjon.

– Utfordringen i Norge i dag er at vi prøver å sikre oss representasjon, men vi gjør ingenting med kulturen i organisasjonen som ofte kveler potensialet i mangfoldet. Vi har ikke fokus på lederes kompetanseutvikling, kommunikasjon og organisasjonskultur. Vi har mer fokus på å rekruttere og representere og det er for svakt. Da får vi ikke de resultatene som regjeringen og organisasjonen trenger gjennom mangfold, sier Brenna.

Potensial for å strekke seg lenger

– Enhver organisasjon, også statlig eide, må forholde seg til mangfoldet. Og når det står i eierskapsmeldingen at man skal ha mangfold, så må vi også vite hvordan skal vi gjøre organisasjonen i stand til å rekruttere, utvikle og beholde relevant mangfoldskompetanse, sier Brenna.

Statssekretær Jan-Christian Kolstø i Nærings- og fiskeridepartementet sier at mangfold er prioritert i eierskapsmeldingen, men at det sikkert er potensial for å strekke seg lenger.

– Noe av det viktigste for staten som eier, er å bidra til sammensetning av kompetente og velfungerende styrer. Det følger av eierskapsmeldingen. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut ifra det som er det enkelte selskapets egenart, sier Kolstø til NRK.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det burde finnes mer flerkulturell kompetanse i de statseide og børsnoterte selskapene enn det finnes i dag.

De som rekrutterer må være flinkere

– Vi forutsetter jo at de som skal sitte i disse styrene har de nødvendige kvalifikasjonene for å kunne gjøre det. Men jeg vil tro at det er en god del personer som tilhører minoritetsgrupper som har det. Så dette handler om at de som skal rekruttere til styrene må være flinkere til å se etter andre type talenter og være flinke til å tenke mangfold under rekrutteringen, sier Bjurstrøm.

Bjurstrøm mener kompetanse må være førsteprioritet når det rekrutteres til så «tunge» selskaper som DNB. Men hun sier den kompetansen finnes blant minoritetsgrupper i Norge.

– Disse tallene var veldig lave i forhold til hvordan man ser at jus, økonomi, og andre studier etter hvert har et veldig stort innslag av studenter fra minoritetsgrupper. Så det burde være mulig å få opp de tallene, og man bør få opp de tallene, sier Bjurstrøm.

Oppfordrer til å ta kontakt

Ifølge SSB har over 15 prosent av kvinnene og 14 prosent av mennene som går 5-årige studier innen økonomi og administrative fag, innvandrerbakgrunn. Henholdsvis 9,3 og 8,1 prosent av norske jusstudenter har innvandrerbakgrunn.

Totalt har 14,7 prosent av den norske befolkningen innvandrerbakgrunn.

Grieg har en oppfordring til personer i Norge som føler seg oversett i rekrutteringsprosessene til styrene;

– Det handler også om synlighet, at folk melder seg på. Det er jo en lang reise å komme dit hen at du kvalifiserer for et krevende styreverv som det er å sitte i styret til DNB, sier hun.

– Og jeg oppfordrer jo da, hvis det er noen som mener at de har den kompetansen, så går det an å ta kontakt, å si at jeg har lyst på en dialog.